Statsadvokat Kattelands uttalelser

Da Torgersensaken ble vurdert hos Gjenopptakelseskommisjonen i 2005 og 2009 fikk statsadvokatembedet, som Torgersens «motpart», anledning til å gi sin vurdering av saken.

Ved begge anledninger var det statsadvokat Anne Margrete Katteland som behandlet saken, og hun kom til den sensasjonelle konklusjonen at det ikke fantes noen som helst grunn til å tvile på at dommen fra 1958 var riktig. I sin uttalelse går hun lydig gjennom «bevisene» mot Torgersen og forsøker etter beste evne å holde dem kunstig i live. Gjennom selektiv utvelgelse av vitneprov, sakkyndige uttalelser og tidligere rettsavgjørelser skaper hun en tilsynelatende støtte for sine vurderinger, som absolutt alltid går i Torgersens disfavør:

Professor Ståle Eskeland gjenomgikk Kattelands uttalelse i et notat til Gjenopptakelseskommisjonen, der han blant annet skrev:

Jeg har forsøkt å finne forklaringer på at Katteland helt overser viktige fakta, ikke tar hensyn til fakta som hun selv beskriver, ser bort fra rimelige tolkningsmuligheter der de måtte finnes, åpent viser forakt for andre juristers arbeid, og temmelig konsekvent – i strid med loven – tolker bevisene i disfavør av Torgersen. Jeg har også forsøkt å finne forklaringer på det påfallende paradoks at hun har full tillit til sakkyndige som uttalte seg i 1958 og som stort sett ikke hadde den nødvendige realkompetanse, samtidig som hun suverent vraker dagens fremste sakkyndighet, i Norge og internasjonalt. Hun mistror deres motiver og deres faglige integritet. Hun unnlater å søke veiledning hos andre sakkyndige som hun kunne ha tillit til.

Kattelands uttalelse er så ekstremt ensidig i disfavør av Torgersen, at jeg har stilt meg selv spørsmålet: Hvordan kan en statsadvokat, som selv har sagt at hun gikk inn i saken uten å kjenne den på forhånd og med et åpent sinn, prestere et slikt skriftstykke?

Fredrik Fasting Torgersen kommenterte også uttalelsen selv i et innlegg i Aftenposten i 2006, der han blant annet sa:

Mens jeg har måttet løpe hele distansen alene i snart 50 år, har den ene statsadvokaten gitt stafettpinnen videre til den neste, alltid med samme overleveringsbeskjed: Utvilsomt skyldig!

Katteland opprettholdt sin konklusjon også ved behandlingen i 2009:

Les mer: