Tannfiling i Torgersensaka

Av forsker Jon Ingulf Medbø

På drapsofferet i Torgersensaka var det et bittmerke i det venstre brystet. Det ble tatt en avstøpning av Tor­ger­sens tenner i april 1958. To sakkyndige mente det var «identitet» mellom bittsporet og Torger­sens tanngard. Torgersen fryktet at noen kunne manipulere med avstøpningen, og han fikk der­for fengselstannlege Arnold Stensland til å lage en ny avstøpning av tanngarden sin to år seinere, i april 1960, mens Tor­gersen sona straffen. Denne avstøpningen avviker på enkelte punkter fra den lagd i 1958.

Det har vært hevdet at Torgersen har filt på tennene sine og på den måten prøvd å fjerne på­ståt­te likheter mellom bittmerket og tanngarden hans. Det er to sett av rykter eller påstander som har vært framført. For det første har det blitt påstått at Torgersen mens han satt i varetekt og før den første avstøpningen av tanngarden hans ble tatt, «filte på tennene sine med en metall­fil som rørleggere bruker», slik statsadvokat Frønsdal har framstilt det. Det er for det andre de siste ti åra blitt hevdet at forskjellene mellom avstøpningen fra 1960 og den fra 1958 må skyldes bevisst mani­pulering og videre at kvaliteten på end­ring­ene tyder på at de er «utført av en tannlege på en profesjonell måte» slik professor Tore Solheim uttrykker det. Vi tar her for oss hver av de påståtte manipuleringene for seg.

Filing i varetekt? En vandrehistorie

Torgersen var i 1958 regnet som en av landets farligste forbrytere. Hvordan kunne han i vare­tekt få tilgang på fil? Hvordan kunne han få lov til å fortsette å jobbe uforstyr­ret med å file på tennene sine etter at han som det seinere er blitt påstått, var blitt opp­dag­et av en eller flere feng­sels­betjenter? Hvorfor er det ikke loggført noe om de påståtte observasjonene? Slike helt grunn­leggende spørsmål er ikke blitt stilt at de som har framført påstandene om filing av ten­ne­ne i varetektsperioden. En har funnet til dels ganske detaljerte opplysninger om obser­va­sjo­n­er av Torgersen under son­ingen i 1958, for han var «blitt holdt spesielt øye med» ifølge et brev fra Statsarkivet som har sammenfattet de opplysningene en har om Torgersens fengsels­opphold i 1958.

Spesialmedarbeider Tove Rita Jeppesen ved Voldsavsnittet ved Oslo politidistrikt har utredet saka for påtalemakta. Her følger en sammenfatning av det Jeppesen har fått fram. En tidligere fengselsbetjent (A) som begynte som aspirant i feng­sels­vesenet i desember 1971, 14 år etter drapet, har fortalt til Jeppesen at en eldre kollega hevdet å ha sett Tor­gersen file på tennene sine med en neglefil mens han satt i varetekt i 1957–1958. Under avhøret husket ikke A hva denne kollegaen het. A påpekte videre at det var naturlig at neglefilen måtte ha blitt beslaglagt fordi slikt var vanlig praksis og at slike beslag ble loggført.

Jeppesen har videre snakket med flere som har jobbet ved Ullersmo landsfengsel og som skal ha kjennskap til den påståtte filingen. Bakgrunnen er at en fengselsinspektør (B) hadde kon­tak­tet statsadvokat Frønsdal om saka. B hadde ikke selv hatt noe med Torgersen å gjøre. Han kunne imidlertid fortelle at han hadde hørt andre fengselstilsatte fortelle at de hadde sett Torgersen slipe på tennene sine mens han satt i varetekt etter pågripelsen i desember 1957.

Jeppesen tok deretter kontakt med en annen fengselsinspektør (C). C skulle ha hørt at en tredje fengselstilsatt (D) påstå at Torgersen hadde slipt på tennene sine under vare­tekts­perio­den. D hadde ifølge C ikke sett det selv men hørt om slipingen av en annen (E) som også jobbet i fengslet. Da E ble forespurt om den mulige tannfilingen, svarte han kontant at han ikke hadde hørt noe om det. På et nytt spørsmål gjentok E at han ikke visste noe om den på­ståt­te slip­ing­en av tenner i Torgersensaka.

I nye forespørsler tok Jeppesen kontakt med en inspektør (F) som hevdet å ha hørt ryk­ter om tannfiling fra eldre kollegaer rundt 1970. En av dem, G, kunne fortelle at feng­sels­til­satte han hadde arbeidet sammen med, hadde snakket om at Torgersen skulle ha filt på tennene sine i løpet av fengselsoppholdet. Torgersen skulle videre ha vært tatt mens han satt og filte på ten­nene sine, og verktøyet skulle være en metallfil som rørleggere bruker. G hadde ikke selv sett dette, og han husket heller ikke hvem som hadde fortalt historien. G viste imid­ler­tid til D som kanskje hadde mer kjennskap til saka.

I videre granskinger kontaktet spesialetterforsker Jeppesen person H som da jobbet ved Oslo kretsfengsel. H hevdet at han rundt 1970 hadde hørt om den påståtte tannfilingen, og også H mente at D kunne være en god kilde for å forfølge spørsmålet. H ble også spurt om et mulig arkiv for å finne kilden til opplysningene. H mente at det burde være registrert et sted. Han fortalte videre at han i midten av 1970-åra hadde vært med på å flytte et arkiv fra kjel­ler­en i Botsfengslet til Riksarkivet. H viser videre til en kollega, I, som var med på å flytte ar­kiv­et. Også I hadde hørt ryktene om filing av tenner for mange år siden, men han visste heller ikke hvem kilden til opplysningene kunne være.

Så kontaktet endelig Jeppesen D om den påståtte tannfilingen. D hadde hørt om saka, og tann­fil­inga skulle ha skjedd mens Torgersen satt i varetekt og før han tillot at det ble tatt avtrykk av tann­garden sin. Ifølge D skulle Torgersen ha blitt tatt av tilsatte i fengslet mens han filte på tenne­ne sine med verktøy som fangene ellers brukte som arbeidsredskap. D visste ikke hvem kilden til påstanden om tannfiling kunne være, men han nevnte J som en mulig kilde. Det viste seg da at J døde to år tidligere. D fortalte videre at om noen ble oppdaget med verktøy på cellen, ville verktøyet bli beslaglagt.

Som en sammenfatning kan en si at det synes å ha gått rykter i fengselsmiljøet i 1970-åra om at Fredrik Torgersen filte på tennene sine mens han satt i varetekt og før det ble tatt noen av­støpning av tanngarden hans. Flere har oppgitt D som en mulig kilde til ryktene, men D har nektet for å ha sett det selv, bare hørt om det fra andre. E, som av enkelte har blitt utpekt som et mulig førstehands vitne om hendinga, har nektet for å kjenne til den. Det kommer også fram at om Torgersen var blitt sett med verktøy på cella, ville verktøyet ha blitt tatt fra ham, og det hele ville ha blitt loggført.

Statsadvokat Frønsdal valgte å bringe saka opp for lagmannsretten i 2000. Han på­pek­te selv at påtalemakta bare har andre-, tredje og fjerdehands opplysninger å legge fram, og stats­advokaten bruker selv uttrykket «vandrehistorie». Frøns­dal har selv påpekt at en ikke har funnet skriftlige opplysninger som kan under­bygge rykte­ne. På en forespørsel til Statsarkivet i Oslo har Statsarkivet fastslått at en der ikke har noen opplysninger om Torgersen når det gjelder tannbehandling eller som på noen måte kan underbygge påstanden om filing på ten­ne­ne, for eksempel beslag av verktøy eller rapporter om at fengselsbetjenter har sett noe slik. Det er derimot rapporter på visitering av cella hans 1958-07-23 der det står «intet å bemerke», og det er påpekt at cella ble «grundig visitert». Det ble videre framholdt at Torgersen var «blitt holdt spesielt øye med». Det er en rapport fra 1958-06-05 som forteller om en svært sterk reak­sjon fra Torgersen da han under rettssaka fikk høre at en fange skulle vitne mot ham. Det er videre en rapport om at da Torgersen fikk høre at Høye­sterett høsten 1958 hadde avslått anken hans, ble Torgersen nedfor. Det vises videre til søk i flere kilder men uten noen opp­lys­ninger om Tor­ger­sen. Som en sammenfatning kan en si at det er oppbevart flere til dels detaljerte og underordnete opplysninger om Torgersen mens han sonet i 1958. Det er derimot ikke noe som kan støtte påstanden om filing av tenner eller beslag av verktøy.

Ifølge ryktene skal filingen ha vært utført enten med en neglefil eller et større verktøy (rør­leg­gerfil). Tannmodellen som ble lagd i april 1958 har vært undersøkt en rekke ganger, og ingen har kunnet påvise noe som tyder på merker etter filing av tennene. Det er tvert i mot furer i skjærekanten i enkelte av midtfortennene. Om disse tennene var blitt filt, ville en vente at furene var forsvunnet; det er framfor alt ikke mulig å lage disse furene ved hjelp av grove filer. Dette er enda en grunn til å hevde at påstanden om filing av tennene under varetekt er grunnløse rykter.

Frønsdal rettferdiggjør likevel det å legge fram en samling med rykter for retten med at det tross alt er forskjeller mellom modellen lagd i 1958 og den fra 1960. Det Frønsdal unnlater å nevne, er at ifølge ryktene skulle tannfilingen ha skjedd før det ble tatt noen avstøpning i 1958. Da kan ikke den påståtte filingen forklare forskjeller mellom de to tannmodellene, for endringer påført tennene av en mulig filing, vil gjengis i alle avstøpninger etter at den påståtte filingen hadde funnet sted.

Tannmodellen fra 1958 og den fra 1960 – hva er forskjellene?

Det ble tatt en avstøpning av tanngarden til Fredrik Torgersen i april 1958, mens han satt i vare­tekt, og det ble tatt en ny avstøpning av fengselstannlege Stensland i april 1960, to år seinere. Stensland tok vare på modellen til juni 1999 da han ga den til Torgersens forsvarere. Det er flere forskjeller mellom de to modellene, og det har gitt grunnlag for påstander om at Torgersens tenner har blitt slipt ned med vilje i perioden 1958–1960. Den viktigste endringa fra 1958 til 1960 er at mens det i 1958-modellen er tydelige furer i skjærekanten til enkelte av fortennene i underkjeven, er disse furene nesten borte i 1960-modellen. Furene i skjærekanten var sentrale i bittspor­bevis­et, og det ligger altså i påstanden at tennene er blitt filt for å fjerne påståtte likheter med de tilsvarende tannavtrykkene i bittsporet.

Er det rimelig at Torgersen har fått filt på tennene sine?

Torgersen fryktet lenge at noen skulle manipulere med avstøpningen av tanngarden hans for at den manipulerte avstøpningen skulle likne mer på bittmerket. Ikke bare fikk han Stensland til å ta en ny avstøpning av Tanngarden sin i 1960. Torgersen skreiv 19. desember 1974 til kriminalpolitiet i Oslo og ba dem særlig om å ta godt vare på avstøpningen fra 1958 slik at dette beviset ikke ble ødelagt. Om Torgersen i mellomtida hadde fått manipulert tanngarden sin, burde han vel tvert i mot ønsket at modellen fra 1958 skulle forsvinne?

Kan tennene til Torgersen ha endret seg uten manipulering?

Tenner slites med bruk. Det var furer eller tendenser til furer i skjærekanten til enkelte av for­tennene til Torgersen vurdert fra 1958-modellen. Disse furene var noen tidels millimeter dype. Målinger professor Solheim har gjort av høyden på tennene målt fra tann­kjøtt­kan­t­en opp til skjærekanten tyder på at den mest sentrale tanna i denne sammenheng, den høyre midt­fortanna i underkjeven (tann 41), har mistet 0,2 mm i høyde fra 1958 til 1960. Hva veit en om naturlig slitasje på tenner? Er det vanlig at tenner slites ned med noen tidels milli­meter over noen år? Ja, det er vanlig, og for noen kan tenner slites ned flere millimeter, men da van­ligvis over lengre perioder enn to år. Større vitenskapelige under­søk­elser av tann­sli­tasje har vist at:

  • fortenner slites mer enn andre tenner
  • fortenner i underkjeven slites mer enn de i overkjeven
  • midtfortenner slites mer enn sidefortenner

Den tanna som er mest sentral i påstanden om tannfiling, er den høyre midtfortanna i under­kjeven (tann 41). Det er altså den tanna (sammen med den på venstre side) som en veit slites mest på folk flest.

Torgersen har et vanlig bitt, det vil si at han er svakt overbitt eller saksebitt. Det vil igjen si at i et vanlig bitt vil fortennene i overkjeven hans gli rett foran fortennene i underkjeven og skjære som en vanlig saks. Det er det vanligste bittet hos mennesker. Det er ett viktig avvik for Torgersen. Den høyre midtfortanna i underkjeven (tann 41) står litt ut i tannbuen. Det vil si at i et vanlig bitt vil den møte fortennene i overkjeven. Det er lett å se om en monterer kopier av 1958-modellen i en såkalt artikulator (kunstig kjeve). Det at tanna ved hvert vanlig bitt treffer tennene i overkjeven, fører til at tann 41 blir mer slitt enn det andre tenner gjør. En må derfor vente at hos Tor­gersen vil den høyre midtfortanna slites mer enn det andre tenner gjør.

Hva skriver professor Solheim om Stenslands modell fra 1960?

Professor Solheim har sammen med tannlege Wenche Stene-Johansen undersøkt Stens­lands modell fra 1960 og sammenliknet den med en kopi Solheim selv lagde i 1974 av Strøms ori­gi­nale avstøpning fra 1958. I rapporten påpeker Solheim og Stene Johansen at den høyre side­for­tanna i underkjeven (tann 42) ”er betydelig lavere på den nye modellen” altså på Stens­lands avstøpning fra 1960. De måler videre høyden fra tannkjøttranden til skjærekanten og finner at den er redusert fra 9,1 til 8,9 mm, altså med 0,2 mm. En følge av at tanna er blitt lavere, er at en fure i skjærekanten som var tydelig i 1958, er borte i 1960-modellen. Også for den høyre midtfortanna i under­kjeven (tann 41) er det tilsvarende endringer som de omtaler som «betydelig lavere mot det linguale» på modellen fra 1960. Også for denne tanna måler de høyden fra tannkjøtt­randen, og også for denne tanna er høyden redusert med 0,2 mm.

Solheim og Stene Johansen skriver videre at det på modellen fra 1958 er et tydelig mellom­rom på »0,5 mm mellom de to fortennene i høyre underkjeve (tann 41 og tann 42), mens det ikke er noe tilsvarende mellomrom på modellen fra 1960. På den andre sida er de to tennene tilsynelatende blitt til­svarende breiere. Det at slike detaljer forsvinner ved en avstøpning, er ofte tegn på at avstøp­ningen ikke er til­strekkelig godt utført eller at avstøpningsmateriale ikke har vært godt nok. Det at de to tennene tilsynelatende er blitt litt breiere, trekker i samme retning. Solheim og Stene Johansen påpeker for øvrig at tenner «vandrer noe» (forskyver seg litt med tida) og at bort­fallet av et tydelig mellomrom også kan forklares med slik vandring. De påpeker at flere andre mellomrom mellom tenner er redu­sert, trolig som følge av naturlig «vandring». De påpeker også en annen avstøpningsfeil på Stenslands modell fra 1960.

Solheim og Stene Johansen drøfter så mulige årsaker til at mellomrommet mellom de to for­tennene i høyre underkjeve som synes å ha vært tydelig i 1958, ikke synes på 1960-model­l­en. De påpeker at avtrykks­massen kanskje ikke har gjengitt alle detaljene. De påpeker også at mo­dellen av tanngarden fra 1958 som de har brukt som norm, ikke er original­avstøp­ningen fra 1958 (den har gått tapt), men en kopi av originalmodellen. Det er ifølge Solheim og Stene Johansen fullt mulig at et lite mellomrom mellom tennene blir forstørret ved gjen­tatte avstøp­ninger. De påpeker altså selv at også modellene av tanngarden fra 1958 kan inneholde feil i detaljene.

Hvem kan ha «filt» på Torgersens tenner?

Ifølge professor Solheim og tannlege Stene Johansen er Torgersens tenner filt ned på en pro­fesjonell måte av en tannlege. Siden den påståtte tannfilingen må ha skjedd i perioden 1958 til 1960, altså mens Torgersen sonet dommen, må det ha skjedd i fengslet. Tannlege Arnold Stensland har fortalt i et brev av 10. juni 1999 at han overtok som tannlege i Botsfengslet fra 1. februar januar 1960. Jobben hans var ment å være en bistilling. Stensland skriver: «Det forelå et enormt, oppsamlet behov da jeg begynte.» Det som var ment å være en bistilling krevde mange tolv-timers arbeidsdager i flere måneder. Han skriver videre at utstyret var høyst utilstrekkelig og nærmest forhistorisk. Det tyder på at før Stensland tok over, hadde det ikke vært noen tannlege i Botsfengslet på lengre tid. Om påstanden til Solheim og Stene Johansen er rett, er altså Stensland den eneste tannlegen med mulighet til å manipulere Tor­ger­sens tenner. Statsarkivets opplysninger om Torgersen som er gjengitt over, tyder på det samme. Stenslands omtale av utstyret kan videre tyde på at kanskje heller ikke en tannlege kunne slipe ned tennene på ”profesjonell” måte.

Stensland lagde i 1960 en avstøpning av Torgersens tanngard, og han brukte et alginatpulver. Stensland påpeker selv at dette avstøpningsmaterialet kan «ikke sammenliknes i presisjon med dagens materialer», men det var på den tida et mye brukt materiale. Stensland påpeker også mindre feil ved avstøpningen, og han nevner videre at om det tekniske arbeidet ikke blir gjort godt nok, kan det oppstå avvik mellom tanngarden og avstøpningen. Det vil si at både Stens­land og paret Solheim og Stene Johansen har påpekt avstøpningsfeil i 1960-modellen, feil som dels kan skyl­des at arbeidet ikke var gjort godt nok og dels at materialet som ble brukt, heller ikke var godt nok.

Stensland har altså oppbevart modellen selv til månedsskiftet mai/juni 1999 da han kontaktet Torgersens forsvarere og fortalte om tannmodellen. Da var arbeidet med å få tatt saken opp igjen for lengst i gang, og britiske sakkyndige undersøkte på den tida kopier av Strøms avstøpning fra 1958. Det vil altså si at Stensland måtte vite at avstøpningen hans fra 1960 ville bli sammenliknet med den som Strøm hadde lagd i 1958. Var 1960-modellen manipulert slik påtalemakta har påstått, burde Stensland ha skjønt at det ville bli oppdaget.

Hvorfor har Torgersen «filt» på tann 42, ei tann han selv påpekte overfor HR ikke hadde satt merke?

Skal en ta påstandene om bevisst filing av tennene alvorlig, må påstanden gjelde alle tennene som har endret seg uten naturlig forklaring. En av disse tennene er som nevnt foran den høyre sidefortanna i underkjeven (tann 42). Hos Tor­ger­sen er denne tanna litt høyere enn midtfor­tanna i høyre underkjeve (tann 41). I bitt­sporet er det et tydelig avtrykk etter ei høyre midt­for­tann (tann 41), mens det ikke er noe merke etter avtrykk av den høyre sidefortanna (tann 42) i bittsporet i brystet på draps­offe­r­et. Dette åpenbare misforholdet påpekte Torgersen som et frifinnende bevis for ham alle­rede i et brev til Høyesterett i 1958. Om påstanden om filing av tennene er rett, er også den høyre sidefortanna i under­kjeven filt ned. Om denne tanna mister høyde, er det lettere å for­klare at den ikke har satt merke. Påstanden om bevisst filing av Torgersens tenner er derfor også en påstand om at Torgersen bevisst har prøvd å svekke det han allerede i 1958 mente var et frifinnende bevis for ham.

Hva ville det hatt å si om 1960-modellen var manipulert?

Se bort fra alle innvendingene over, og gå ut fra at Stensland-modellen fra 1960 virkelig er manipulert slik påtalemakta mener. Hva har det ført til? Saklig sett ingen ting. Alle som har vurdert og sammenliknet bittsporet og modeller av tanngarden til Torgersen, har tatt utgangs­punkt i kopier av 1958-modellen. Det vil si alle endringer som har skjedd i tann­garden etter avstøp­ningen i 1958, ikke blir tatt med i vurderinger av likheter og avvik mellom bittsporet og tanngarden til Torgersen.

Filing av tennene kunne fjerne furer i skjærekanten på midtfortennene i underkjeven, noe som ble tillagt stor vekt av de sakkyndige og retten i 1958. Filing av tennene kunne derimot ikke endre på andre, større trekk. Et åpenbart misforhold er at mens Torgersens høyre midtfortann i underkjeven (tann 41) står litt ut i tannbuen, er merket i brystet på drapsofferet fra biterens høyre midtfortann litt innafor tannbuen. Dette misforholdet synes aleine å utelukke Torgersen som biteren.

—

Les også: