Avføringsbeviset

Under etterforskningen av drapet på Rigmor Johnsen ble det funnet avføring på åstedet og på den drepte. Det ble også funnet materiale på Torgersens klesdrakt som man den gangen mente var avføring. Og ikke bare avføring, men avføring lik den som ble funnet på åstedet. Senere undersøkelser har vist at det ikke var grunnlag for å fastslå en slik likhet, og dessuten at det var betydelige problemer knyttet til det arbeidet de sakkyndige gjorde i 1958/59.

Innledningsvis skal vi merke oss at avføringen ble funnet på det antrekk Torgersen hadde på seg da han ble pågrepet. Det ble derimot ikke funnet spor av avføring på antrekket han hadde på seg da han angivelig utførte drapet, og deretter bar liket til kjellerluken og anbragte det nede i kjellerrommet. Det ble altså ikke funnet avføring på antrekket han hadde på da han skal ha hatt mest befatning med liket, men på antrekket han hadde på da han skal ha vendt tilbake for å tenne på bålet.

Prøvene endrer seg

Avføringsprøvene fra etterforskningen foreligger ikke lenger, men vi har rapportene fra de undersøkelsene som ble gjort. Prøvene som ble funnet på Torgersen ble først undersøkt av dr. Valentin Fürst, så av professor C. S. Aaser i samarbeid med amanuensis Anton Skulberg, så flere ganger av professor Henrik Printz og til slutt av professor Ove Arbo Høeg. I løpet av etterforsknngen ble prøvene flyttet fra ett sted til ett annet minst 14 ganger.

I løpet av denne tiden forandret prøvene karakter og ble stadig likere den avføringen som var blitt funnet på åstedet. Det dukket også flere ganger opp nytt materiale på steder som allerede var blitt undersøkt, og prøver som tidligere var blitt oppbrukt gjenoppstod slik at de kunne undersøkes på nytt:

• Prøve 1 var avskrapt av Fürst fra utsiden av turnskoens hæl i desember. Den var sparsom, var i ett prøveglass og ble oppbrukt av Fürst i desember sammen med Aaser. Likevel dukket prøven opp hos Printz den 17. januar og da i to prøveglass og hos Arbo Høeg den 21. mars. Begge fant rikelig med planterester i prøven, – i motsetning til Fürst og Aaser/Skulberg.
• Prøve 1b. Etter at Fürst hadde fjernet alt materialet fra utsiden av turnskoens hæl i desember som prøve 1, kunne Fürst i januar, da han pånytt fikk turnskoen tilbake fra Kriminal-laboratoriet (KL), skrape av nytt materiale samme sted. Fürst fant rikelig med planterester i prøve 1b, – i motsetning til hva han fant i prøve 1. Prøve 1b var sparsom (noen få milligram) og ble oppbrukt av Fürst i januar. Printz som deretter mottok prøver tre ganger fra KL, fikk den ikke. Likevel dukket til slutt prøve 1b opp hos Arbo Høeg den 21. mars.
• Prøve 2 var avskrapt av Fürst fra turnskoens underside i desember. Den var sparsom og ble oppbrukt av Fürst i desember. Aaser/Skulberg fikk den ikke. Likevel dukket prøve 2 opp hos Printz den 4. februar. Da inneholdt prøve 2 mye planterester, i motsetning til tidligere.
• Fyrstikkesken. Prøven fra fyrstikkesken dukket først opp over to måneder etter drapet, da Printz fant en flekk på fyrstikkesken som han skrapte av for sin undersøkelse. Senere, da Arbo Høeg fikk fyrstikkesken, fant han samme sted en liten klump, som han skrapte av og undersøkte.
• Oversiden av venstre turnsko. Skoen var undersøkt av Fürst for avføring først i desember og så i januar. Fürst fant sparsomt med materiale på utsiden av hælen (prøve 1 og prøve 1b) og på skoens underside (prøve 2). Likevel fant Arbo Høeg i februar/mars, etter at skoen var sendt fra KL for tredje gang, ganske mye materiale på oversiden (lerretet og den oppstående gummikant) hvor Fürst ikke fant noe. Arbo Høeg skrapte ikke av alt, men fikk likevel nok til å lage tre preparater.

Det er vanskelig å gi en fornuftig forklaring på disse forandringene av avføringsprøvene, men det må være hevet over tvil at undersøkelsene av disse prøvene ikke tilfredsstiller de mest grunnleggende krav man må stille til håndtering av bevis i en drapssak. Den rettsmedisinske kommisjon underkjenner da også verdien av avføringsbeviset. Om avføringsbeviset kan ha bitt manipulert til skade for Torgersen får være opp til den enkelte å vurdere. Gjenopptakelseskommisjonen avviser slike spekulasjoner som konspirasjonsteorier, uten å gi noen forklaring på de påviste avvikene.

Hår, erter og hvete

Med  unntak for prøve 1 fra Torgersens venstre turnsko, unnlot undersøkerne å bestemme om prøvene faktisk var avføring. Undersøkerne konsentrerte seg derimot om å finne likheter mellom prøvene fra Torgersen og prøvene fra åstedet. Likheten dukket opp i januar-mars 1958, i form av en rikelig forekomst av planterester i alle prøvene, særlig planterester fra erter og hvete. Dette er en overfladisk likhet som ikke har noen verdi mht å avgjøre om prøvene hadde samme eller ulikt opphav. Erter og hvete var en svært vanlig del av kosten på 1950-tallet og derfor også vanlig i avføring. Men undersøkerne konkluderte likevel med at avføringsprøvene knyttet Torgersen til åstedet, – en konklusjon som ikke hadde noe som helst faglig grunnlag.

Da Fürst og Aaser/Skulberg først undersøkte avføringsprøvene i desember 1957, inneholdt prøvene fra Torgersen få eller ingen planterester, mens prøvene fra åstedet var rike på planterester. I prøven fra turnskoen fant Aaser/Skulberg dessuten hår, noe som tyder på at denne prøven var fra dyr. Disse åpenbare avvikene ble ikke drøftet eller kommentert, og de ble oversett da undersøkerne senere trakk sine konklusjoner.