VIDEO: Hvorfor er dommen mot Fredrik Fasting Torgersen uriktig?

Postet av 24. januar 2016 22 Comments

Dette foredraget kommer som en reaksjon på at Fredrik Fasting Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse har blitt avvist av Gjenopptakelseskommisjonens leder, og dermed ikke kommer til å bli behandlet i kommisjonen. Cato Schiøtz har, i samarbeid med advokat Pål W. Lorentzen og pensjonert dommer Nils Erik Lie, lagt ned et stort arbeid i begjæringen som ble levert inn en uke før Torgersen døde i juni 2015. Avvisningen er klaget inn for Sivilombudsmannen.

  • Sylla

    5 minutter er i påtalemyndighetenes disfavør, sier Schiøtz og Lie etter å ha krevd tvilen til gode for Torgersen på tidsanvisning fra vitner utenfor Grand Hotell. Tilsvarende tvil er de ikke like interessert å legge på tidspunktet Rigmor nådde kiosken, det var 22.42-43 der det ville være lett å si 22.45 siden det ikke er 22.30?

    De sier ingenting om at denne spaserturen til Torgersen var ukjent for politiet flere dager fordi mannen de forsvarer aldri fortalte politiet i avhør at han var på den siden av byen. Hans forklaring stoppet utenfor Sentrum scene der han traff Gerd, han løy og korrigerte senere til å si Kirkeristen. Viss ikke for faktum at folk kjente ham godt ville ruten der han gikk på Rigmor aldri blitt oppdaget.

    Schiøtz klarer dessuten å ivareta tradisjonen å diskreditere vitneutsagn uten å gi vesentlig bakgrunn, for eksempel sier han ikke at vitne i Torggata var en nabo som kjente Torgersen, altså var ikke identifikasjonen så uklar som advokaten skal ha det til. Problemet med dette vitne er at hvis hun snakker sant lyver familien som gir Torgersen alibi.

    Lie og Schiøtz kan hevde de kom med noe nytt, men etter å ha sett hele videoen virker det som mer av det samme. Dermed blir mitt spørsmål til Lie og Schiøtz: Hvor begynner å slutter forsvarergjerningen? Hvor er det etisk riktig å stoppe?

    • Leif Martin Freyer

      «…ruten der hangikk på Rigmor»? Hva er dette for slags vissvass? Det er dokumentert at han aldri traff på Rigmor, og aldri kunne truffet på Rigmor, med mindre hun gikk og soset i butikkvinduer etter at hun forlot vennen sin på Østbanen, dvs 99% usannsynlig. En rekke andre utelukkelsesbevis knuser den ene prosenten.

      Rigmor forlot Østbanen eksakt kl 2240, og Torgersen passerte Grand Cafe ca 2240, muligens noe senere. Altså: han var 3 ganger så langt unna det mulige treffpunktet, kort tid før intermessoet ved kiosken til Esther Olsson. Hvis du skal få den ligningen til å gå opp, må du være medlem av velforeningen til stemoren til Askepott. De fleste husker
      sikkert stemoren som forsøkte å skjære av seg deler av hælen for å prøve å få foten til å passe i Askepotts lille selskapssko. På norsk kalles dette
      «goddagmann økseskaft».

      • Sylla

        Dommen dokumenterer at Torgersen traff Rigmor, og det er aldri motbevist. Eksakte tidsangivelser fra 1958 er spesielt, det var vanskelig allerede den gang siden vitner på Karl Johan fortalte hva de så en uke etter drapet, og ikke takke være Torgersens som unnlot å gi riktig forklaring til politiet.

        Så hvilke utelukkelsesbevis snakker du om?

        • Det finnes ingen ting som «dokumenterer» at Torgersen traff Rigmor, med mindre du mener at dommen i seg selv er en slik dokumentasjon. Da dommen ble avgitt vurderte man de tekniske bevisene helt annerledes enn det man gjør i dag. Spesielt tannbittbeviset «beviste» den gang at Torgersen helt sikkert må ha vært den som bet drapsofferet i brystet.

          I dag er situasjonen den at det ikke finnes noen beviser for at Torgersen har befunnet seg på åstedet, med barnålbeviset som et slags «unntak», i hvert fall prøver enkelte fremdeles å holde liv i dette beviset selv om det i ettertid har blitt klart at barnålene som ble funnet på Torgersen ikke var sjeldne og unike, slik de sakkyndige hevdet i 1958, men tvert i mot helt vanlige.

          Så til utelukkelsesbevisene som du etterlyser. Det er svært mange bevis og omstendigheter som i forskjellig grad tyder på at Torgersen ikke kan ha begått drapet, dette er de jeg selv synes har mest tyngde:

          1. Forklaringene til Torgersens mor og søster gir ham alibi. For å komme forbi dette må man nesten forutsette at Torgersen og moren må ha avtalt å avgi uriktige forklaringer på forhånd (før Torgersen var arrestert). Dette er rimelig vanskelig å forestille seg.

          2. Forklaringen til Ester Ohlsson, som var den av vitnene som så mannen som fulgte etter Rigmor desidert best, og som også snakket med ham. Hennes forklaring til politiet utelukker Torgersen fullstendig, blant annet fortalte hun at mannen snakket dialekt.

          3. En vurdering av hele åstedsbildet synes også å trekke sterkt i retning av at Torgersen kan utelukkes. Han burde vært sterkt tilgriset av blod, det burde ha vært fotspor etter ham på åstedet, det burde ha vært større samsvar mellom det som ble funnet på Torgersens klær og det som ble funnet av murpuss, treull, metallspon, slam og annet rusk på åstedet. Torgersen skal altså ha bygget et bål av allslags materialer rundt den drepte på et for ham helt ukjent sted i et helt fullstendig mørke, og da er det vanskelig å tenke seg at han ikke i det hele tatt etterlater seg spor der.

          4. Tannbittsporet i den dreptes bryst mangler avtrykk fra en tann, noe som tyder på at den som bet manglet denne tannen, eller at den i hvert fall var kortere enn tennene ved siden av. Dette er ikke tilfelle hos Torgersen.

          I tillegg kommer det faktum at hele polititeorien om Torgersens bevegelser og gjøremål drapskvelden er grunnleggende usannsynlig. Først skal Torgersen skal ha drept en person som han aldri før har møtt på et sted han aldri før har vært, noe som på generellt grunnlag er temmelig uvanlig. Men særlig det at han etter å ha kommet seg uoppdaget vekk og helt hjem til Tøyen (visstnok i Taxi), finner ut at han skal reise tilbake for å tenne på åstedet, formodentlig etter først å ha forklart situasjonen for sin mor og avtalt at hun skal dekke for ham hvis han skulle bli arrestert. Dette har formodningen mot seg for å si det forsiktig. Og selv om det selvfølgelig ikke er et motbevis at historien virker usannsynlig, bør man kunne kreve at en slik historie underbygges av solide tekniske bevis før man kan fastslå at dette har skjedd og dømme noen til livstid i fengsel.

          • Leif Martin Freyer

            Dommen mot Torgersen er et gedigent makkverk. Fullstendig oversprøytet med faktafeil og saksbehandlingsfeil. Påtalemyndighet og sakkyndige gjorde seg skyldige i straffbare handlinger av så drøy karakter at det nok savner sidestykke i norsk rettshistorie. At ikke Odelstinget reiste riksrettssak mot de tre Høyesterettsdommerne som avslo gjenopptagelse i 2001, skyldes utelukkende politisk feighet.

            Jeg kommer tilbake til utelukkelsesbevisene litt senere, når jeg har tid, men Øystein Simonsen nevner flere av dem ovenfor her.

          • Sylla

            Systemkritikk er sikkert bra det, men jeg tenker alle har et ansvar for å snakke sant og vite hva de gjør når de sprer morder-beskyldninger mot andre enn mannen som faktisk ble dømt for gjerningen.

            Når professor Ståle Eskeland injurierer offerets bror må vi stille spørsmålet om det gjør flere skyldig enn idealisten som opptrer som elefant i et glasshus?

            Jeg googlet navnet ditt og lurte på om du var advokat eller troll? Først og fremst lurte jeg fordi du ikke argumenterer for påstander og avslutter med eventyr.

          • Kort kommentar til det du sier her Sylla: Jeg kan ikke se at du har det aller minste grunnlag for å kalle din motdebattant et troll her. Når det gjelder injurier mot offerets familie så finnes det ikke spor av slikt i denne tråden, eller noe annet sted på dette nettstedet, og jeg ville ikke ha tillatt noe slikt i kommentarfeltet dersom det skulle dukke opp. Så langt har det aldri forekommet noe slikt.

          • Leif Martin Freyer

            UTELUKKELSESBEVIS I TORGERSENSAKEN

            Utelukkelsesbevis 1: tannbeviset

            Torgersen hadde regelmessige tenner. Det hadde ikke
            drapsmannen. Sistnevnte manglet minst ên tann både i over- og underkjeven. Alle sakkyndige, dvs i alle fall 7 odontologispesialister, har enten erklært at
            tannavtrykket utelukker Torgersen, eller at det er svært lite sannsynlig at Torgersen er biteren. Du trenger ikke engang være ekspert for å slå det fast: Puma og Adidas er ulike varemerker. Punktum. De tannsakkyndige anno 1958 måtte selv den gang ha sett at det ikke stemte, men det brydde de seg ikke om å
            oppklare (straffbar bevismanipulasjon).

            Utelukkelsesbevis 2: Esther Olssons vitneprov

            Kioskdamen som solgte Rigmor epler, observerte drapsmannen på nært hold over tid – kanskje så mye som 2 minutter. Vi kan nok uten videre regne med at Rigmors forfølger var drapsmannen. Olsson kjente ham igjen som Alf Brandsdahl i politiets fotoarkiv. Brandsdahl ble aldri etterforsket. Dorenfeldt & co hadde bestemt seg for Torgersen, og var ikke interessert i å
            etterforske saken. Olsson poengterte at mannen ved kiosken ikke snakket Oslodialekt, og var vesentlig eldre enn Torgersen. Senere vitneobservasjoner,
            tyder også på at mannen var høyere enn Torgersen. Brandsdahl var fra Høyanger i Sogn, og nærmere 10 år eldre enn Torgersen. Jeg setter døren på gløtt for at det kan ha vært en tredjemann i 30-årene som kom utenbys fra, og som var svært lik Brandsdahl. Men sant å si
            jeg har liten tro på det. Torgersen var det i alle fall ikke.

            Utelukkelsesbevis 3: skotøymagasinvitnene

            To kvinnelige medarbeidere – Nordeng og Klausen – som jobbet i samme butikk som den Gerd som Torgersen hevdet at han hadde vært sammen med
            drapskvelden, gjorde gjeldende at det var riktig som Torgersen sa at han hadde vært sammen med Gerd den kvelden. Gerd hadde nemlig fortalt dem det samme. Gerd turte ikke å gå ut med dette, angivelig fordi hun var forlovet. Det ville vært jevngodt med sosialt selvmord på den tiden å innrømme noe slikt. Nordeng og
            Klausen kjente ikke Torgersen. Statsadvokat Dorenfeldt sørget for at Klausen og Nordeng aldri ble ført som vitner, og at forsvarer Knut Blom aldri ble kjent
            med dem (straffbar bevisunndragelse).

            Utelukkelsesbevis 4: skoklakkingsbeviset

            To mannlige vitner – Syvertsen og Thoresen – som observerte Rigmor og forfølgeren på vei mot drapsgården, poengterte uavhengig av hverandre
            at forfølgeren hadde sko som laget en karakteristisk klakkelyd. Torgersen hadde lydløse turnsko/gummisko på seg hele kvelden. Syvertsen og Thoresen kjente ikke
            Torgersen.

            Utelukkelsesbevis 5: slambeviset

            Kjelleren der liket av Rigmor ble funnet, var full av slam, rusk og rask. Torgersen hadde ikke noe av dette på verken klær, sko eller sykkelpedaler da han ble pågrepet. Liket var også oversprøytet med blod. Torgersen hadde ikke noe av dette blodet på seg.

            Utelukkelsesbevis 6: negltekstilbeviset

            Det ble funnet tekstilpartikler under drapsofferets negler. Rigmor har åpenbart hatt en kamp med drapsmannen. Partiklene stammet ikke fra Torgersens klær.

            Utelukkelsesbevis 7: dresspartikkelbeviset

            Det ble ikke funnet spor av slam og rusk fra drapskjelleren på Torgersens dress. Men: det ble derimot funnet helt andre partikler på/i
            dressen som dokumenterte at han ikke kunne vært der.

            I alle fall ên ting til bør nevnes, selv om det ikke helt er i klasse med et selvstendig utelukkelsesbevis: vaktmann Juul Johannesen i drapsgården, hørte en kvinnehyl
            kl 01.00 drapsnatten. Du kan trygt regne med at dette var Rigmors aller siste skrik. Da var Torgersen allerede arrestert – feilaktig mistenkt for sykkeltyveri. Enda et alibi.

          • Leif Martin Freyer

            Når du, Sylla, hevder at Esther Olsson utpekte Torgersen som forfølgeren, avslører du at du ikke har satt deg inn i saken. Olsson utpekte Brandsdahl fra fotoarkivet som forfølgeren.

          • Det er riktig at Olsson plukket ut Brandsdahl fra fotoarkivet. Hun unnlot også å peke ut Torgersen ved en direkte vitnekonfrontasjon, og beskrev som sagt mannen hun hadde sett på en måte som var uforenelig med Torgersen. Da Olsson vitnet under rettssaken ett halvt år senere hadde hun blitt mere usikker, og avga en forklaring som er i tråd med det Sylla skriver. Flere av de andre vitnene gikk forøvrig gjennom en liknende prosess.

          • Sylla

            De 6 vitnene som observerte Rigmor med en mann ble ganske riktig usikre og gjorde tvilsomme identifikasjoner. Trist at politiet når to av dem kom ned til politiet på lørdag for vitnekonfrontasjon lot Torgersen bestemme at de skulle gjøre det over helgen fordi han var lei seg. Det hjalp heller ikke at når de kom tilbake hadde Torgersen klippet håret!

            Stilt ovenfor en mann som aldri tilsto og med svakere vitner på Rigmors rute enn påtalemyndighetene likte, der flere beskrev en mann svært lik Torgersen og pekte han ut i retten under tvil, ble det viktigere å etterforske alibiet. Dessverre for Torgersen var han kjent på byen, og flere plasserte han på en rute som gikk rett på Rigmor, et vitne pekte han ut i Torggata på vei inn i en taxi og en kriminell mann han kjente fra tidligere soning så han til og med forlate åstedet. Noen hundre meter senere ble Torgersen arrestert av politiet i andre klær enn han brukte tidligere på kvelden fordi han skiftet hjemme før han dro tilbake. Hvorfor de ikke fant blod og skit på dressen han brukte den kvelden vites ikke, men det faktum at moren vasket kan ha med saken å gjøre?

            Skotøymagasinvitnene ble sporet og Gerd de pekte ut nektet for å kjenne Torgersen. Skulle forsvaret fått vite om henne? Torgersen pekte en annen Gerd ut i retten, og løy, noe han har erkjent. Og hvis dette sporet er så mye viktigere enn brevet Torgersen forfalsket for enkemannen til Gerd, et annet spor i den gale karusellen Torgersen drev for å sikre gjenopptaking som ingen nevner.

            Han prøvde dette for retten og gjenopptakingskommisjonen i 2006. Jeg spør igjen, hva er nytt?

          • Leif Martin Freyer

            Sylla skrev:»…en kriminell mann han kjente fra tidligere soning så han til og med forlate åstedet».

            Hvis det er vitneprovet til Ørnulf Bergersen du sikter til, kan dette bare spyles ned i nærmeste toalett. Bergersen var vanekriminell, narkoman, alkoholiker, notorisk psykopat og løgner opphøyd i n’te potens. DÊT er alle enige om. Likevel førte Dorenfeldt ham som vitne, hvilket sier det meste om kjeltringen Dorenfeldt. Etter dagens rettspraksis er det ikke anledning til å tillegge
            slike vitners utsagn vekt, og det er vel tvilsom om det i det hele tatt hadde vært adgang til å føre Bergersen som vitne i dag.

            Statsadvokaten kjøpte vitneprovet hans for å få Torgersen dømt. I bytte fikk Bergersen gunstige soningsvilkår. Statsadvokaten var gjennomkorrupt, og alle med vettet i behold vet det.

            At Torgersen snakket usant om den feilaktige Gerd, er forsåvidt ubestridt, men dette har ingen som helst bevisverdi. Det rokker overhodet ikke ved de utelukkelsesbevisene jeg og Simonsen har omtalt her. Det var et klossete inkrimineringsforsøk som
            påtalemyndigheten fikk Torgersen til å sluke i en psykologisk kritisk fase av saken. Det forteller alt om en uskyldig mann som var presset opp i et hjørne av
            et statlig iscenesatt komplott, og som utløste irrasjonelle handlinger fra ham, jf også her «tigerspranget» mot Bergersen. «Det kokte over i hodet mitt, sa Torgersen senere». Det er lett forståelig.

            Skotøymagasinvitnene ble registrert hos politiet, ja, og de ble sogar avhørt. Men Dorenfeldt sørget for at de ikke ble ført for den dømmende rett. Det er straffbart herfra til månen, og selv om det kanskje ikke hadde fått
            betydning fordi juryen allerede var kraftig hjernevasket av påtalemyndigheten og de sakkyndiges falske anførsler, sporer det lett an til et pillråttent
            moment i tidenes norske rettsskandale. LMF

          • Sylla

            Ja, jeg sikter til Ørnulf Bergersens vitnemål, noe jeg sjelden gjør fordi det ikke trengs for å felle Torgersen. Det eneste det vitnemålet gjør er å plassere han i Skippergata, hvilket politipatruljene som arresterte han noen hundre meter bort også gjør.

            Hvorfor Bergersen vitnet kan en spørre seg, men han betrodde seg først til fengselspresten og det spørs om han var spesielt komfortabel med barnedrap og voldtekt. Rigmor var 16 år, og selv de narkomane kan mene det er noe en bør ta ansvar for?

            Torgersen manglet fullstendig troverdighet, hvilket han beviste gang på gang gjennom årenes løp. Han løy om Gerd under rettsaken, senere fikk han vite om et etterforskningspor der en annen Gerd fikk spørsmålet og nektet for å kjenne Torgersen. Da hevdet han hardnakket at disse 0-dokumentene var det han manglet for å vinne i 1958!? Hun var død, og etter at ektemannen døde fabrikkerte han et brev fra ham og ventet i 15 år. Han blir ikke mer troverdig av et tilpasset forsvar, og det forbauser meg fortsatt hvordan tilhengere selektivt holder fast på gamle skrøner og glemmer andre for å tilfredsstille et sykt ønske om «å ta» makta (rettstaten Norge).

          • Her er det litt feil informasjon ute og går. Det at Torgersen ble anholdt på Jernbanetorget av en politipatrulje bidrar ikke til å «plassere» ham i Skippergata. Og det brevet du skriver om som skal ha blitt forfalsket av Torgersen, omhandler ikke Gerd eller Skippergatadrapet, men dreier seg om en tidligere sak der han ble dømt for voldtektsforsøk. Det er derimot korrekt, som Fryer også sier, at Torgersen forklarte seg uriktig da han under rettssaken utpekte en kvinne som den Gerd han hadde vært sammen med drapskvelden.

          • Sylla

            Det stemmer med brevet, at det omhandlet voldtekten der han ble dømt for forsøket. Et ungt vitne som kom fram senere fortalte han så opptrinnet, og det tyder på at voldtekten ble fullbyrdet. Han var altså mer skyldig enn han ble dømt for, og det hadde kanskje noe med saken når aktor Dorenfeldt slapp han løs før tiden og skulle komme til å angre.

            Hvorvidt arrestasjonen foregikk på Jernbanetorget på vei ut av Skippergata, eller noen hundre meter lenger bak er vel ikke et stort poeng. Torgersen var i alle fall uheldig nok til å gå rett inn i to politipatruljer som samlet seg for kaffe ved en vogn der, de reagerte når han skiftet side på veien og oppførte seg mistenkelig. De lot ikke forklaringen hans om barnesykkelen skli, så en patrulje på 3 politifolk skulle følge han til politistasjonen da Torgersen etter ikke å bli hørt forsøkte å rømme i Kongens gate. På Karl Johan overbemannet de ham og satte han i politibilen med håndjern. Sånn kom han til å være i bilen da alarmen om brannen gikk.

            Jeg har lest alle bøker og diverse annet om denne saken. Den går inn i historien som en studie i hvor galt anketeateret kan være. Ingen av oss vet hva som skjedde i 1957, men jeg for en kan leve godt med dommen.

          • Leif Martin Freyer

            Sylla skrev: Det stemmer med brevet, at det omhandlet voldtekten der han ble dømt for forsøket. Et ungt
            vitne som kom fram senere fortalte han så opptrinnet, og det tyder på at voldtekten ble fullbyrdet. Han var altså mer skyldig enn han ble dømt for, og det
            hadde kanskje noe med saken når aktor Dorenfeldt slapp han løs før tiden og skulle komme til å angre.

            Det voldtektsforsøket han ble dømt for, er etter
            alle solemerker svada. Hun – en gift kvinne i 40-årene – gjorde tilnærmelser (Torgersen var en kjekk og veltrent ung mann på 50-tallet), de ble oppdaget, og hun skrek opp. Å ha en fling med en annen mann for en gift kvinne på 50-tallet, var en sosial katastrofe, og hun skrek for å beskytte sin egen ære. Torgersen har gitt en troverdig forklaring på hendelsen, og det var ikke spor av kamp
            der, slik et voldtektsforsøk ville utløst. Det var ikke grunnlag for å dømme ham for voldtektsforsøk.

            Du er inne på noe her, mht at Dorenfeldt feilaktig
            trodde han var skyldig i voldtektsforsøk. Min teori er at Dorenfeldt, som akkurat hadde sørget for at Torgersen fikk bedre vilkår etter noe annen småkriminalitet, feilaktig trodde han var skyldig i voldtektsforsøket, og
            skulle ”kompensere”, siden han nok var redd for å bli husket som ”statsadvokaten som behandlet voldtektsmannen med silkehansker”. Kompensasjonen fikk katastrofale følger, idet han forhåndsbestemte seg for å få Torgersen felt for Rigmor-drapet, noe han dessverre klarte å få alle med på.

            Alt dette er uansett en avsporing, for den voldtektssaken har overhodet ingen bevisverdi. Det er all grunn til å tro at Torgersen var uskyldig i den saken også, men selv om han hadde vært skyldig, forteller det
            ingen verdens ting av bevisverdi for Rigmor-drapet. Du prater og prater og prater og prater om ting som ikke har noen relevans. Det gjelder å konsentrere seg om sakens kjerne, som er følgende:

            1) Er det sannsynlig at tannavtrykket i Rigmors bryst kan ha blitt avsatt av Torgersens tenner? Svar: NEI. Selvsagt ikke. At det vindskeive avtrykket der,
            med betydelig avstand mellom hjørnetann og sidefortann i overkjeven, skal ha blitt avsatt av Torgersens regelmessige tenner, er en umulighet.

            2) Teaterparet som observerte Torgersen (den kvinnelige halvdel av dette, visste hvem Torgersen var) spankulere rolig ved Grand Cafe eksakt kl 2240. Samtidig forlot Rigmor Svein Erik på Østbanen. Er det sannsynlig at Torgersen – 3 ganger så langt unna krysset Karl Johan-Dronningens gate, som Rigmor var – plutselig begynte å stormløpe ned Karl Johan, for så å treffe på Rigmor? Svar: NEI

            Er det sannsynlig at Rigmor gikk og soset i butikkvinduer etter at hun forlot Svein Erik på Østbanen, slik at Torgersen kunne truffet på henne i vanlig
            gangfart? Svar: NEI

            3) Er det sannsynlig at Torgersen fingerte vestlandsdialekt da han liksom sto ved kiosken til Esther Olsson sammen med Rigmor. Svar: NEI

            Esther Olsson poengterte at forfølgeren var altfor gammel for Rigmor. Olsson grøsset nærmest
            over at han begynte å legge an på henne, så drøy var aldersforskjellen. Rigmor var nok voksen for alderen, og kunne bli tatt for å ha vært 18. Torgersen var den gang 23. Olsson anslo at forfølgeren var om lag 30-35. Er det sannsynlig at Olsson – 40 år og menneskekjenner – tok så drøyt feil av alderen, altså slik at det kunne vært Torgersen? Svar: NEI

            4) Er det sannsynlig at skoklakkingsbeviset var oppdiktet fra to uavhengige kilder samtidig, Syvertsen og Thoresen? Svar: NEI

            5) Er det sannsynlig at de to kvinnelige skotøymagasinvitnene, i fellesskap diktet opp Gerd-historien for å beskytte Torgersen, som de ikke kjente, og som de i så fall uansett ville komme i et svært dårlig lys i forhold til hvis det skulle bli avslørt at det var oppspinn? Svar: NEI

            6) Er det sannsynlig at Torgersen kunne ha vært i den fysisk snevre drapskjelleren (jeg kaller den drapskjelleren for enkelhets skyld – det er sannsynlig at
            drapet fant sted i trappoppgangen) , når det ikke fantes spor av slam på verken sko, klær eller sykkelpedalene hans (kjelleren var full av slam)? Svar: NEI

            7) Er det sannsynlig at han kunne vært i drapskjelleren når dressen ikke hadde noen av de partiklene på/i seg som var typiske for kjelleren? Svar: NEI

            LMF

          • Sylla

            At du ukritisk aksepterer Torgersens påstander i voldtektssaken er støtende, først og fremst fordi offeret og vitner beskrev en voldtekt, selv om kvinnen som var mor til hans 19 år gamle kamerat/bekjent vinglet og undertrykket at han fullførte samleie. Forsvaret «hun ba om det» og «jeg er ung og kjekk og trenger ikke voldta» smaker dårlig. Dessuten samsvarer det ikke med det faktum at Torgersen flyktet til skogs og holdt seg skjult for politiet i 3 dager da folk kom løpende. Første forklaring var at ingenting skjedde, til politiet fant sæd på klærne. Han løy før han tilpasset forklaringen, som vanlig?

            For øvrig er jeg oppvokst i Oslo og kjenner folk fra Kampen og Gamlebyen som forteller at unge jenter ble advart mot Torgersen. Han var pågående og ubehagelig, spesielt når han drakk. Disse historiene er like mye en del av bilde som 50 år med hvitvasking.

          • Leif Martin Freyer

            Den voldtektssaken beviser ingen ting fra eller til om Rigmor-drapet. Det er en avsporing å trekke inn den, og dette er noe man må klamre seg til når argumentene for Torgersens skyld, og det som virkelig er sakens kjerne, svikter. Du kan mene akkurat hva du vil om den voldtektssaken. Jeg tror ikke et øyeblikk på at Torgersen var skyldig der heller. Men selv om jeg skulle ta feil, endrer det ikke bevisbildet av Rigmor-drapet. Der er det gjennomdokumentert at Torgersen var uskyldig dømt.

            Det mest støtende i dette sakskomplekset – bortsett fra selve drapet på Rigmor – er den behandling gjenopptagelsesbegjæringene til Torgersen har fått, i særdeleshet fra slutten av 90-tallet og frem til nå, hvor en serie grundige analyser av saken, og det materiale som har fremkommet, til fulle har avdekket råttenskapen i det norske rettsvesenet.

          • Cato Schiøtz har svart på spørsmålet om hva som er nytt her:

            http://torgersensaken.no/2016/01/hva-er-nytt/

            Ellers er det ikke riktig at Torgersens dress som han hadde på under sin første tur til byen var blitt rengjort før den ble beslaglagt av politiet. Og det brevet du stadig trekker frem som Torgersen skal ha forfalsket handler ikke om Gerd eller Torgersensaken, men om en tidligere sak der Torgersen ble dømt for voldtektsforsøk. Og denne tidligere saken er det ingen som prøver å få gjenopptatt.

          • Sylla

            Aktor sannsynliggjorde at Torgersen gikk ruten og traff Rigmor, og retten dømte han på disse bevisene. Det er sånn bevis dokumenterer, slik at retten kan dømme!?

            Ad 1)
            Torgersen var i byen to ganger denne kvelden, og han var kledd ulikt. Da han var hjemom er det ingen sak for en dreven forbryter som visste han kunne bli mistenkt å avtale et alibi med to «fakta»: 1) en kvinne var på besøk og 2) klokkeslett. Familie og Torgersen kunne koordinere disse enkle punktene, og det er interessant at en mann fra nabolaget og venn av familien meldte seg som vitne til politiet mens Torgersen satt isolert og sa han så Torgersen med en kvinne utenfor Sentrum scene. Støtten til det falske alibiet feilet fordi politiet på tidspunktet allerede visste han løy, de første observasjonene på Karl Johan gjorde at Torgersen i forhør justerte egen forklaring, noe mor og søster ikke kunne. Alle var imidlertid drevne nok til aldri å avvike på tidspunkt.

            De løy, eller vitnet – en nabokvinne som gikk samme vei som Torgersen i Torggata, på vei til bussen hjem løy. Hvorfor skulle hun det? Og hva med venninnen hun involverte neste morgen. Begge vitnet i retten.

            Ad 2 )
            Ester Ohllsson pekte ut Torgersen, eller noen svært lik ham i retten. Hun var ikke alene.

            Ad 3)
            Ikke takke være familien og Torgersen selv tok det tid før politiet beslagla riktig dress og sko (?) Da var de grundig vasket. Like fullt fant politiet barnåler like de som var på åstedet i dressens lommer. Ordinære barnåler, javel – men like. Fyrstikkesken manglet cirka samme antall fyrstikker som de fant på åstedet. Torgersens mor engasjerte seg aktivt mot dette beviset og møtte blant annet opp på politistasjonen med barnåler fra familiens juletre for å forklare funnet.

            Ad 4)
            Tannbittbeviset er av alle rettens sakkyndige knyttet til Torgersen, men det er uenighet rundt hvilken tenner som satt hvilke bittmerke. Årsaken til at de likevel sier Torgersen er mannen skyldes et særtrekk på tennene som støtter opp konklusjonen, også etter at Torgersens tenner er endret.

            Hvor logisk det er å dra tilbake til åstedet vites ikke, for jeg har aldri drept noen.

          • En liten faktaoppklaringsrunde må visst til her også:

            Kun ett vitne «plasserte Torgersen i Taxi», det andre vitnet du snakker om refererte kun det hun hadde hørt av det første vitnet. Og det er ikke riktig at Torgersens dress var blitt vasket før den ble beslaglagt av politiet. Når du sier «Tannbittbeviset er av alle rettens sakkyndige knyttet til Torgersen» går jeg ut i fra at du sikter til de to opprinnelige sakkyndige under rettssaken i 1958. I ettertid har jo dette beviset bortfalt, dels på grunn av nyere sakkyndige analyser, dels fordi den rettsmedisinske kommisjon ha advart mot å legge vekt på beviset, og dels fordi bittsporanalyse på generelt grunnlag har blitt diskreditert gjennom flere DNA-bekreftede justismord avdekket av det amerikanske «innocence project».

            http://www.bbc.com/news/magazine-35564041

            Om barnålene i dressen sier du: «Torgersens mor engasjerte seg aktivt mot dette beviset og møtte blant annet opp på politistasjonen med barnåler fra familiens juletre for å forklare funnet.» Jeg forstår ikke hva som er galt med dette?

            Din skildring av Torgersenfamiliens konspirering for å konstruere et falskt alibi for Torgersen går lengre enn jeg kan huske å ha sett noe annet sted, og det er viktig å få frem at dette ikke støttes av noen beviser eller andre omstendigheter, men er et produkt av din egen fantasi.

          • Sylla

            Naboen gikk samme vei som Torgersen i Torggata, på vei mot bussen til samme sted. Hun vitnet at han i stedet for bussen tok taxi fra Youngstorget, og det knuste alibiet familien løy på ham.

            Det andre vitnet ble fortalt på vaskerommet neste morgen av det første vitnet at Torgersen tok taxi, altså etter arrestasjonen og før det det sto på forsiden i alle landets aviser. Grunnen til at sladrekjerringene fant det verdt å kakle om var fordi han var arbeidsledig, men jaggu hadde han råd til taxi? Det andre vitnet så altså ikke Torgersen på Youngstorget, men hva hun hørte på vaskerommet underbygger like fullt det første vitnet.

            Klokkeslett var lett å verifisere siden naboen stemplet ut på arbeidsplassen og gikk strake veien gjennom byen til bussen som tok henne hjem til Tore Hunds vei.

            Torgersen hadde ikke et troverdig alibi, og det kom han ikke unna uansett hvor mye han og moren insisterte.