En skamløshet uten grense

Postet av 1. september 2015 7 Comments

For oss som har fulgt Torgersensaken en stund kommer ikke gårsdagens avslag som noen stor overraskelse. Skjønt, avslag; Torgersens begjæring (les den her) har ikke blitt avslått, slik den ble i 2006 og 2011. Denne gangen har den blitt forkastet.

Gjenopptakelseskommisjonens leder Helen Sæter har nemlig personlig grepet inn og sørget for at begjæringen ikke vil bli fremlagt for kommisjonens øvrige medlemmer. Du kan lese hennes egenskrevne begrunnelse her. Den består av 60 sider hvorav ytterst få er selvskreven prosa, det meste er ren formalia eller sitater fra begjæringer hist og avslag pist, det er nok å ta av.

HelenSæter_250x188Helen Sæter er landets i særklasse mest inhabile person i spørsmålet om hvorvidt Torgersensaken fortjener å bli gjenopptatt. Hun satt i kommisjonen allerede da den under Janne Kristiansens ledelse avslo Torgersens begjæring i 2006. Da gjenopptakelse ble avvist på nytt i 2011 hadde hun avansert til leder, og det er hun fremdeles.

Dersom den situasjonen skulle oppstå at Torgersensaken faktisk ble gjenopptatt, ville dette naturligvis skape bølger i deler av rettsvesenet. Og den største byrden ville falt på Helen Sæter og hennes gjenopptakelseskommisjon. Når hun setter seg ned for å ta stilling til om Torgersen har rett til gjenopptakelse, er hele hennes profesjonelle fremtid og ettermæle avhengig av at svaret blir nei.

Når Helen Sæter har kunnet avskjære Torgersens begjæring fra å bli behandlet i kommisjonen, skyldes det at hun har en hjemmel i straffeprosessloven for å avvise begjæringer som «åpenbart ikke kan føre frem». Og historien viser at Helen Sæter har rett: Torgersens begjæring kan umulig føre fram, uansett hva bevisene sier. For 50 år gamle drapssaker skal aldri gjenopptas, uansett grunn, punktum. Det står ikke i loven, men det er like fullt en realitet.

Vårt rettssystem fungerer godt i det daglige, noen ganger fungerer det så godt at det kan fylle noen og enhver med både stolthet og takknemlighet. Men når det gjelder gjenåpning av kjente straffesaker er det bom stans. I saker som Torgersensaken er det ikke en reell gjenopptakelsesadgang i Norge i dag. Og et eller annet sted verden har en virkelig gjerningsmann etter all sannsynlighet gått rundt og klødd seg i hodet over det hele.

Allerede for 20 år siden var det helt opplagt at bevisene mot Torgersen ikke holdt. Hadde alt gått riktig for seg ville saken blitt gjenopptatt da. Men gjennom hele sin lange vei gjennom rettssystemet har Torgersen møtt store og små utgaver av Helen Sæter, som alle har hatt det til felles at de har hatt større interesse av å dømme enn å frikjenne. Og da er det ikke så rart at han døde uten den oppreisningen han burde ha hatt. Men det er helt feil og veldig trist at det er slik, som samfunn kan vi ikke være bekjent av det og vi må se å få gjort noe med det.

Under et avisintervju i februar 1973 stilte journalist Asbjørn Kongsness følgende spørsmål til Jens Bjørneboe:

– Ærlig talt, Bjørneboe. Tror De saken blir gjenopptatt?
– Nei, myndighetene kommer til å vise en skamløshet uten grense.

Les mer:

  • Systemet beskytter seg selv, ikke folket!

    • Sylla

      Leste konklusjonen, og er for såvidt enig med kommisjonens leder at begjæringen var gjenbruk av gamle bevis vurdert i Torgersens disfavør en, to og tre ganger tidligere. Således er utfallet gitt, begjæringen måtte avvises.

      Jeg skal gi de som er misfornøyd med gårsdagens beslutning det at kommisjonen for gjenopptaking av gamle straffesaker vil aldri være sammensatt av systemkritikere, og således er hele forvaltningsorganet i beste fall meningsløs sløseri av tid og ressurser. I verste fall er systemet for gjenopptaking uetisk, og det grensen til ondskap påført de etterlatte og samfunnet.

  • Kristian Rønås

    Det viser bare hvilken råtten rettsstat Norge er !

  • Joffe69

    Skammens kjerring denna Helen Sæter hu er full av råta.

  • Asbjørn Kongsness

    Ja, Bjørneboe fikk rett. Det er skamløshet uten grense. Megetsigende. Og rettsstaten rystes i sine grunnvoller.

  • Jack Benjaminsen

    I alle disse år så har det vært et konstant irritasjonsmoment hvor lite nyansert bilde som blir gitt av Fredrik Fasting Torgesen. Det oppleves som han er en fiktiv romanskikkelse som ikke har hatt noe liv før 1970. Men det hadde han og det er ikke lett å finne et posetivt ord som beskriver ham på den tiden.Det kan kanskje komme som en overraskelse på noen, men Fredrik var ikke dum.

  • Eiliv Høibakken

    I 1963 var jeg i Lagmannsretten som en del av undervisningen for politiaspiranter i Oslo. Aktor i saken var statsadvokat Dorenfeldt. Etter at saken var ferdigbehaandlet gjennomgikk ha Torgersensaken for oss og jeg ble overbevist om at det ikke var fnugg av tvil om at Toergersen var skyldig. Etter hvert som årene har gått og jeg har fått mer fakta er jeg blitt overbevist om at Torgersen ikke kan ha begått denne forbrytelsen som saken omhandler. Det er helt umulig å forstå at man er livredd for at saken skal kunne gjennopptas. Selv om man mener at Torgersen var skyldig så må man vel forstå at da vil det være best om det kan fastslås i en ny gjennomgang i rettssystemet. Det er jo så mange som gjennom årene har sådd tvil om saaken.