Torgersensaken i 2014

Postet av 16. januar 2015 8 Comments

Skulle du sett: nok et år har gått, og Torgersensaken er fremdeles ikke gjenopptatt. Den oppløftende utviklingen som vi så i 2013 har imidlertid fortsatt og forsterket seg, og vi står foran et meget spennende 2015. Her er fjorårets viktigste begivenheter i arbeidet for gjenopptakelse:

Økt oppmerksomhet

I januar trykket Aftenposten innlegget «Et justismord – og medienes ansvar», skrevet av to av Torgersens mest profilerte støttespillere, Ståle Eskeland og Per Brandtzæg.

EskelandBrandtzæg_600px

Ståle Eskeland er professor i strafferett og har vært motoren i arbeidet for gjenopptakelse de siste 15+ årene. Per Brandtzæg er professor i medisin og er sannsynligvis Norges mest anerkjente medisinske forsker.

I innlegget listet de opp 8 bevis som er egnet til å utelukke at Torgersen er skyldig, og oppfordret pressen til å sette seg inn i sakens detaljer og å ta stilling i spørsmålet om gjenopptakelse.

Og i juni gjorde Dagsavisen nettopp dette – på lederplass gikk de ut med en entydig støtte til gjenopptakelse. Dette representerer et vannskille i gjenopptakelsesarbeidet. Vi er helt avhengige av at pressen er våkent tilstede for å kunne ha noe håp om å bryte gjennom den veggen av motstand vi hittil har møtt hos påtalemyndigheten og i Gjenopptakelseskommisjonen.

Advokat Jan Tennøes bok «Torgersensaken – juks satt i system» – som utkom på tampen av 2013 –  ble tidlig på året belønnet med terningkast 5 i VG. I boken går den tidligere forretningsadvokaten svært hardt ut mot rettsvesenets opptreden i Torgersensaken. Boken kan lastes ned gratis, eller du kan nøye deg med å lese Tennøes artikkel «Det dreier seg om vår alles rettssikkerhet» som Aftenposten trykket i mars.

VG har dekket saken på en god måte i året som har gått, både de nylig avdekkede feilene i politiets tidsberegninger av Torgersens bevegelser drapskvelden og Torgersens problemer med å få utlevert lydopptak som ble gjort under Gjenopptakelseskommisjonens behandling har blitt gitt fyldig dekning. Det siste utløste også en sterk reaksjon fra Generalsekretæren i Norsk Redaktørforening Arne Jensen.

Ukebladet Vi Menn trykket i mars en grundig reportasje om saken, ført i pennen av journalist Torjus Dølo. I august sendte NRK Ekko et fint innslag om gjenopptakelseskommisjonen som hadde Torgersensaken som utgangspunkt.

Blant de som på forskjellige måter har hevet stemmen til støtte for gjenopptakelse i året som gikk er journalist Arild Rønsen, forsker Jon Ingulf Medbø, forfatter Karsten Alnæs, arkitekt Størker Svendsen og professor Kristian Gundersen. Og vi vi må spesiellt trekke frem redaktør Ellen Beate Dyvis sterke leder i årets siste utgave av Tannlegeforeningens Tidende. Det er svært gledelig at redaktøren tar et klart standpunkt og åpner for en faglig debatt i en sak der tannbittbeviset og påtalemyndighetens sakkyndige rettsodontologer har stått midt i stridens sentrum.

Debattmøte og seminar

I juni arrangerte institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo et åpent debattmøte om Torgersensaken. To paneler, étt for og étt imot gjenopptakelse, skulle diskutere seg frem til en større klarhet om hva som egentlig er stridstemaene når det gjelder bevissituasjonen i saken. Debattens verdi ble noe forringet av at det panelet som skulle argumentere mot gjenopptakelse manglet elementære kunnskaper om saken og tildels nektet å uttale seg om bevisene i det hele tatt (referat fra debatten her). Det som først og fremst ble avdekket var vel at det sannsynligvis ikke eksisterer noen kompetent opposisjon til det synet på Torgersensaken som forfektes av oss som er Torgersens støttespillere. Og det er jo i seg selv interessant.

I august arrangerte Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet og Norsk PEN et heldagsseminar om Torgersensaken. Blant deltakerene var Keith Findley, som leder det internasjonale «Innocence Network». Ståle Eskeland var tidligere på året i Oregon og presenterte Torgersensaken på organisasjonens årskonferanse, og i Oslo fortalte Findley om deres erfaringer med å få omgjort feilaktige rettsavgjørelser i USA. Les et referat fra seminaret her, eller les presidenten i Bjørnstjerne Bjørnson-akademiet Knut Ødegaards innledning til seminaret her.

Nils Erik Lies analyse av Torgersensaken

Tidligere førstelagmann Nils Erik Lie fortsatte i fjor arbeidet med å gjennomgå bevisene i Torgersensaken. Hans fullstendige analyse ble ferdigstilt i mai, og kan leses her. Som pensjonist lot Lie seg i 2013 overtale til å gjennomgå Torgersensaken, noe han burde være særdeles godt kvalifisert til etter å ha vært øverste faglige leder for Borgarting lagmannsrett i 15 år. Det at han så tydelig har konkludert med at Torgersensaken burde vært gjenopptatt, har utvilsomt gjort inntrykk på mange.

Fredrik Fasting Torgersens 80-års dag

1. oktober fylte Fredrik Fasting Torgersen 80 år. I anledning dagen ble det utgitt et festskrift med bidrag fra 30 av Torgersens sympatisører og støttsspillere, et festskrift som utløste forargelse hos enkelte.

Festskrift_©JohannesGranseth_18

Foto: Johannes Granseth.

Over 400 gratulanter var med å spleise på utgivelsen, som ble overrakt under et arrangement på Litteraturhuset i Oslo. Her ble også en bronsebyste av Torgersen avduket, laget av billedhugger Asbjørn Høglund. Se vår bildereportasje fra overrekkelsen, les Dagsavisens journalist Lars West Johnsens glimrende bursdagstekst «Til lykke med loven», og bestill gjerne festskriftet her.

«0+0=4»

Skuespiller Thomas Bye har i hele fjor reist rundt med justismordforestillingen «0+0=4». Han har spilt den både i rettssaler og på teaterscener, og da forestillingen ble sendt i radioteateret i juni høstet den ovasjoner i sosiale medier.

Thomasbye_twitter

Forestillingen har presentert Torgersensaken for et helt nytt publikum, og er utvilsomt en viktig grunn til at vi har hatt vind i seilene i året som har gått.

Nettsiden torgersensaken.no og sosiale medier

I løpet av 2014 har dette nettstedet har hatt besøk av over 9000 brukere, som tilsammen har sett på nesten 30.000 sider. Dette er mer enn en dobling i forhold til året før, og det er andre år på rad at aktiviteten på nettsiden dobler seg. På vår facebookside er det i skrivende stund ca 5.800 som støtter Torgersens krav om en ny rettssak, over 2000 av disse har kommet til i løpet av fjoråret. Nytt av året er også at du nå kan følge @torgersensaken på twitter.

Søksmålet mot gjenopptakelseskommisjonen

Torgersen saksøkte i 2011 Gjenopptakelseskommisjonen med påstand om at kommisjonens avgjørelser fra 2006 og 2010 måtte kjennes ugyldige. Dette søksmålet har blitt forsøkt avskåret ved at påtalemyndigheten har hevdet at domstolene ikke har anledning til å overprøve kommisjonen. Mens dette har blitt diskutert har årene gått, og tiden jobber jo i aller høyeste grad på påtalemyndighetens side i denne saken.

I september måtte vi gni oss litt i øynene: Da fikk Torgersen og Jan Tennøe, som representerer Torgersen i forbindelse med dette søksmålet, medhold i en anke for lagmannsretten der de påberopte seg saksbehandlingsfeil under behandlingen i tingretten. Søksmålet sendes dermed i utgangspunktet tilbake til tingretten for ny behandling. Påtalemyndigheten ønsker ikke noe slikt og har anket til høyesterett. Og imens fortsetter nok årene å gå. Men vi noterer det allikevel som en liten seier; det er første gang Torgersen har fått medhold i noe som helst i en norsk rettssal. Og kanskje er det en ørliten indikasjon på at rettsvesenet forbereder seg på å se på saken med litt friskere øyne.

Ny gjenopptakelsesbegjæring ved Schiøtz og Lorentzen

Det aller viktigste som skjedde i Torgersensaken i fjor var uten tvil at advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen startet arbeidet med en ny begjæring om gjenopptakelse på vegne av Torgersen. At to slike juridiske toppnavn nå stiller seg i Torgersens hjørne er intet mindre enn fantastisk.

Eskeland-Lie-Lorentzen-Schiøtz-svarthvitt-14Pål W. Lorentzen, Cato Schiøtz, Ståle Eskeland og Nils Erik Lie. Foto: Johannes Granseth.

Schiøtz og Lorentzen kan forhåpentligvis tilføre den taktiske finessen som behøves for at vi endelig skal kunne trenge gjennom, 56 år etter at Torgersen ble dømt og 43 år etter at Tor Erling Staff leverte inn Torgersens første begjæring. De støttes i arbeidet av de tre juristene som pr. i dag kjenner saken best, nemlig Jan Tennøe, Nils Erik Lie og Ståle Eskeland. Den nye begjæringen vil være ferdig til innlevering i løpet av noen få måneder.

Takk til alle som har støttet og fulgt oss i 2014, og velkommen til et meget spennende nytt år i Torgersensaken!

 

  • Sylla

    Det stå der svart-på-hvit i artikkelen, hvorfor det er på høy tid å legge ned gjenopptakingskommisjonen og la drapsdømte betale for sine egne fisketurer etter millionerstatning: «Schiøtz og Lorentzen kan forhåpentligvis tilføre den taktiske finessen som behøves for at vi endelig skal kunne trenge gjennom […]». Alt er prøvd før, og disse menneskene fortsetter å jage gull-lotto i norsk justishistorie, erstatningskravet til en mann tatt mer, eller mindre på fersken. Advokater elsker psykopater der alt handler om dem, og aldri om ofrene, de etterlatte og samfunnet de vender sin agressjon mot.

    • Da vil jeg bare presisere, som det også står i artikkelen, at Schiøtz/Lorentzen jobber vederlagsfritt for Torgersen, i likhet med alle oss andre som engasjerer oss i dette. Arbeidet med Torgersensaken er altså, i likhet med det å spille Lotto, ikke noe fornuftig prosjekt sett fra et økonomisk synspunkt.

      At du er motstander av at Torgersensaken skal gjenopptas visste jeg selvfølgelig, etter å ha lest dine mange kommentarer på denne siden. At du i tillegg er motstander av selve gjenopptakelseskommisjonen er allikevel litt overraskende, spesielt når du begrunner det med at ordningen fungerer som et sugerør i statskassen for advokater. Det er på sin plass å minne om at kommisjonen aldri har medvirket til at noen alvorlig eller kontroversiell sak har blitt gjenopptatt, samt at de som begjærer saker gjenopptatt som regel selv må dekke utgifter til juridisk bistand.

      • Sylla

        Det er feilaktig som du sier at Gjenopptakingskommisjonen (GK) ikke har gjenopptatt noen alvorlige eller kontroversielle saker. Åge Vegard Fjell fikk sin mordsak gjenopptatt og mottok millionerstatning etter at hans advokat Jonny Sveen med god hjelp fra «sannhetssøker» Tore Sandberg vant fram etter å ha funnet to psykiatere som nesten 20 år etter hendelsene vurderte den sakkmodige Fjell som utilregnelig fordi han hadde lav IQ. GKs beslutning vurderte ikke bevis, hvorvidt han faktisk gjorde det, men valgte å overprøve de to rettspsykiaterne som erklærte Fjell tilregnelig i 1990. Det var Fjells taktiske finesse, etterpåklokskap i system, og forsvaret hans får både timeført alt arbeid med saken og NO-CURE-NO-PAY-prosenter fra millionerstatningen.

        Hvis du sier Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen ikke har en suksess avtale, så er det utmerket. Men det sier du ikke, eller? Alle vet at Ståle Eskeland hadde en slik avtale med Torgersen, og jeg mener å ha lest at han skulle ha en del, men ikke mer enn sju millioner? Eskeland lovet å offentliggjøre avtalen, uten at jeg kan se at det faktisk er gjort.

        Joda, jeg mener opprettelsen av GK i 2004 var et stort feilgrep. Samfunnet må på et tidspunkt si stopp og la de dømte selv betale for å finne «de taktiske finessene» som kan få saken omgjort.

        Jeg leste alle bøker om Torgesen nettopp fordi jeg vil legge ned GK. Når GK/staten betaler millioner til hans advokater i tillegg til å bruke fire egne årsverk for å komme til at Torgersen ikke er uskyldig, men faktisk overveiende sannsynlig er skyldig, da er noe galt med hele ordningen. At det er mulig at Schiøtz/ Lorentzen kan få en omkamp er bare perverst.

        • OK, jeg skal gi kommisjonen et halvt poeng for Fjell-saken fordi den rett nok var en alvorlig sak. Men også her greide kommisjonen å unngå å sette seg opp mot påtalemyndigheten, ved å ikke vurdere skyldspørsmålet, bare Fjells tilregnelighet. Og det har ingen hensikt å ha en gjenopptakelseskommisjon som ikke har styrke til å være i opposisjon til det øvrige rettsvesenet en gang i mellom.

          Du sier at «Samfunnet må på et tidspunkt si stopp og la de dømte selv betale for å finne «de taktiske finessene» som kan få saken omgjort.» Da må jeg bare repetere igjen det jeg sa ovenfor; verken Torgersen eller andre som ønsker saken sin gjenopptatt får dekket utgiftene ved å føre saker for kommisjonen. Og dersom vi ikke hadde hatt kommisjonen, ville slike søknader ha måttet bli behandlet av andre instanser i rettsvesenet, så noen besparelse på bruk av tid i det offentlige ville vi formodentlig heller ikke fått.

          At det skulle være problematisk å gi en erstatning til de som har blitt straffet på feil grunnlag har jeg vanskelig for å forstå. Og at de som gir juridisk hjelp i slike prosesser har avtaler om suksesshonorarer synes jeg ikke er det minste merkelig. For ordens skyld; jeg vet ikke om Schiøtz/Lorentzen har noen slik avtale, og jeg kommer ikke til å foreta meg noe for å finne det ut.

          • Sylla

            Først: Staten betaler store erstatninger til mennesker utsatt for justismord, og det mener jeg er rett og rimelig. Jeg mener også det er den dømtes privilegium å gi suksesspremie til medhjelpere som hjelper med å reise tvil rundt bevisene som den dømte trenger.

            For det andre: Min innsigelse er at GK betaler advokater og etterforskere for å lete etter nye bevis som kan reise tvilen. Terskelen er dessverre lavere for å skape tvil om prosessen, enn det er å faktisk velte bevisbyrden i en dom. Derfor har GK blitt en trinnvis gavepakke til advokater som får betalt to ganger: 1) for å få saken opp til vurdering i GK, timeføring, og 2) for å vinne saken i GK gjennom nye honorar og andel i erstatning.

            I tilfelle Torgersen har kommisjonen betalt hans advokter for første trinn minst tre ganger. To ganger har GK gått videre og faktisk vurdert bevisene. Begge ganger har de sagt Torgersen er skyldig. Hvis han skal ha flere runder i GK finner jeg det derfor rett og rimelig at Torgersen betaler forsvarsadvokatene Schiøtz og Lorentzen av egen lomme… Dessverre tror jeg ikke det vil skjer fordi prosedyrer og mandat i GK er mer liberale enn de andre rettsorgan den dømte kan bruke. Derfor er det også dyrt for samfunnet som etter 2004 da GK ble opprettet har fått tre ganger flere klager om justismord uten at antall justismord faktisk har økt.

  • Sylla

    Først: Staten betaler store erstatninger til mennesker utsatt for justismord, og det mener jeg er rett og rimelig. Jeg mener også det er den dømtes privilegium å gi suksesspremie til medhjelpere som hjelper med å reise tvil rundt bevisene som den dømte trenger.

    For det andre: Min innsigelse er at GK betaler advokater og etterforskere for å lete etter nye bevis som kan reise tvilen. Terskelen er dessverre lavere for å skape tvil om prosessen, enn det er å faktisk velte bevisbyrden i en dom. Derfor har GK blitt en trinnvis gavepakke til advokater som får betalt to ganger: 1) for å få saken opp til vurdering i GK, timeføring, og 2) for å vinne saken i GK gjennom nye honorar og andel i erstatning.

    I tilfelle Torgersen har de fått betalt for første trinn minst tre ganger i GK. To ganger har GK gått videre og faktisk vurdert bevisene. Begge ganger har de sagt Torgersen er skyldig. Hvis han skal ha flere runder i GK finner jeg det derfor rett og rimelig at Torgersen betaler forsvarsadvokatene Schiøtz og Lorentzen av egen lomme… Dessverre tror jeg ikke det vil skjer fordi prosedyrer og mandat i GK er meget mer liberale enn de andre rettsorgan den dømte kan bruke. Derfor er det også dyrt for samfunnet som etter 2004 da GK ble opprettet har fått tre ganger flere klager om justismord uten at antall justismord faktisk har økt.

  • Skallagrim414

    Var nettopp på boklansering om en ny bok om landssvikoppgjøret i regi av Fritt Ord. Der var også Cato Schiøtz som opplyste om at Lorentzen og han vil innlevere ny begjæring i morgen!

  • torwaldnyqist

    I denne saken finnes ingen tvil: Gjenopptakelse kommisjon ha så
    absolutt rett på alle punkter . .