Et festskrift til besvær

Postet av 11. juli 2014 8 Comments

Da vi bestemte oss for å gjøre noe for å hedre Fredrik Fasting Torgersen på hans 80-års dag, visste vi at enkelte kom til å rynke på nesen. I kronikken “Om å feire voldtekt og drap” i Klassekampen 2. juli bruker Ivar Tronsmo ord som “nedrig” og “motbydelig” om festskriftet som lages til denne anledningen, og på sin egen facebookside går Tronsmo enda lenger og kaller Torgersen et “monster”.

tronsmo_KK_600

Tronsmo lanserte sin egen (konspirasjons)teori om Torgersensaken på facebook. Faksimile av hans innlegg i Klassekampen her.

For de etterlatte etter offeret i Skippergatadrapet har det utvilsomt vært en stor belastning at det aldri har blitt ro rundt saken, og på en måte er det fint gjort av Tronsmo at han gjør seg til deres talsmann. Tronsmo burde imidlertid åpne døra litt på gløtt for at det ikke bare er offeret og hennes familie som har fått lide urettmessig som et resultat av drapet på Rigmor Johnsen.

Blant Tronsmos mange anførsler er det kun to som er direkte relevante i forhold til Skippergatadrapet. Disse fortjener hver sin kommentar:

“Bevisene er overveldende” påstår Tronsmo uten å spesifisere nærmere. Det er ikke mulig å forstå hva han sikter til. De tekniske bevisene i saken er knust. Et stort antall fremstående forskere og vitenskapsmenn har engasjert seg sterkt i saken fordi de ikke liker å se slik misbruk av sine respektive fagområder. En rekke bevis som taler for Torgersens uskyld ble sett bort ifra under rettssaken på grunn av den tilsynelatende styrken i de tekniske bevisene.

“Ingen annen forbryter i Norgeshistorien har fått prøvd saken sin så mange ganger som Torgersen” skriver Tronsmo. Det riktige er at Torgersen har fått prøvd saken sin én gang – i 1958. At rettsvesenet senere et rekordartet antall ganger har avslått å prøve saken en gang til endrer ikke dette.

Tronsmo bruker resten av artikkelen på ting som ikke kan sies å ha noe særlig med saken å gjøre. I årenes løp har det flere ganger gått en kule varmt i arbeidet for gjenopptakelse. Tronsmos presisjonsnivå i beskrivelsen av våre feilsteg er ikke veldig høyt, og det er fristende å gå igjennom hans påstander og vise at de ofte er villedende og i noen tilfeller helt feilaktige. Men når alt kommer til alt blir dette bare støy.

Det er trist at de etterlatte etter Rigmor oppfatter vår aktivitet som ubehagelig, men vi kan ikke slutte å arbeide for å få gjenopptatt det vi mener er et åpenbart justismord av den grunn. Tronsmo mener tydeligvis at både Torgersen selv og vi som arbeider for gjenopptakelse må være 100% uplettede før Torgersen kan få et festskrift eller for den saks skyld en ny sjanse i retten. Dette er et urimelig krav.

Les også: Derfor fortjener Fredrik Fasting Torgersen et festskrift.

Hvis Tronsmo hadde forsøkt å legge til side sine personlige følelser ovenfor Torgersen og hans støttespillere, ville han finne ut følgende: Det finnes ikke egentlig noen beviser for at Torgersen er skyldig i Skippergatadrapet. Det er dette som er kjernen i gjenopptakelsesarbeidet, og også festskriftet har dette som utgangspunkt: Vi kan ikke tvinge rettsvesenet til å gi Torgersen den gjenopptakelsen han har krav på, men med festskriftet kan vi synliggjøre den betydelige opposisjonen som eksisterer mot rettsvesenets opptreden i Torgersensaken.

 

  • K Bergheim

    At «de tekniske bevisene er knust» er kun en illusjon, eller en oppfatning som Torgersens støttegruppe deler. Det norske rettsvesen er stadig uenig, over 50 år etter drapet. For øvrig er det legitimt å feire et hvert jubileum, i den form og med det særpreg som hver enkelt deltager i feiringen ønsker. Etter hva som kommer frem på denne siden, er det ikke mangel på «tungvektere» i forskjellige disipliner som stiller seg bak gjenopptakelse. Av tungvektere må man forvente at de har grundig gjennomlest samtlige bøker/artikler som er linket til under menyknappen «Ressurser» på denne siden. Da har de nødvendigvis fått ett og annet å fundere på!

    • Øystein Os Simonsen

      OK, kanskje det er en forenkling å kalle de tekniske bevisene (altså hhv. tannbitt- barnål- og avføringsbeviset) for «knust». Jeg vil derfor utdype:

      Tannbittbeviset er definitivt knust. Hvis rettssaken mot Torgersen hadde blitt ført i dag, ville dette beviset ikke blitt lagt frem av påtalemyndighetene som et bevis på skyld. Det ville derimot helt sikkert blitt brukt av Torgersens forsvarere som et bevis som kan utelukke Torgersen, noe flere sakkyndige hevder.

      Barnålbeviset er nesten knust. I 1958 ble barnålene som ble funnet på Torgersen og på åstedet beskrevet som en helt ukjent og unik art. De sakkyndige hevdet at de aldri hadde sett maken, og spekulerte på om det kunne være et tre fra Kaukasien eller en mutasjon. Når det etterpå har vist seg at barnålene er helt vanlige, forsvinner naturlig nok mye av beviskraften. Påtalemyndigheten mener derimot at barnålsbeviset «iallefall ikke er svekket», med andre ord er det nesten så de sier at beviset er styrket. Dette er en helt ubegripelig uttalelse.

      Avføringsbeviset var formodentlig i utgangspunktet det svakeste av de tre tekniske bevisene Det er vel ikke knust, bare svekket, ved at det er påvist at lortflekkene på Torgersens klær ble likere og likere avføringen som ble funnet på åstedet etterhvert som etterforskningen skred frem, og at det tilsynelatende dukket opp stadig mer avføring som kunne analyseres på Torgersens klær. Dette gjør det legitimt å stille spørsmålstegn ved de sakkyndiges arbeid i 1958. At en av de sakkyndige avgjorde at lorten på Torgersens sko måtte stamme fra et menneske uten å gjøre andre tester enn å lukte på den er vel beskrivende her.

      Torgersens dress var svært skitten, og hadde etter alt å dømme blitt benyttet under overnatting i skogen. I kjelleren der offeret ble funnet var det også svært mye møkk og skitt av svært mange forskjellige slag. Det er derfor ikke urimelig at det ved nitidige undersøkelser skulle bli funnet enkelte ting som liknet på hverandre på dressen og i kjelleren.

      I kjelleren og på åstedet forøvrig var det mye som burde ha blitt funnet på Torgersens klær dersom han hadde oppholdt seg der. Forskjellige typer murpuss, treull og metallspon er noen eksempler. Han burde også hatt store mengder blod på seg, han burde ha avsatt fotavtrykk og fått slam som kjellergulvet var dekket med på skoene. Alt i alt synes jeg det er grunnlag for å si at det ikke finnes beviser for at Torgersen har vært på åstedet, og at den beviskraft som kan finnes i funnene av avføring og barnåler på Torgersen må være uhyre beskjeden.

      For øvrig vil jeg takke deg for at du tar deg tid til å skrive kommentarer her, og for at du er saklig og behersket i formen til tross for at du ikke deler dette nettstedets syn på Torgersensaken.

      • Sylla

        Jeg deltok på allmøte 11. juni 2014 på instituttet for offentlig rett og hørte på sakkyndig rettsodontolog Tore Solheim redegjøre for tannbeviset. Han var tydelig på at indiset som var med å felle Torgersen i 1958, nemlig et tannavtrykk i drapsofferets bryst fremdeles har verdi. Han hevdet faktisk ved hjelp av avansert statistikk og teoretisk frekvens dette beviset sto sterkere. Altså er tannbittbeviset ikke knust.

        For øvrig har Torgersen ikke vært villig å gi fra seg DNA for å teste disse mot hårstrå funnet i bevisposer da bevisforrådet på nytt ble gjennomgått og kategorisert i 1999. De lyse, korte hårene mangler hårrøtter og kunne ikke sammenlignes med Torgersen i rettsaken. Påtalemyndighetene dømte ham derfor på de bevisene som fantes. Det var mer enn nok å ta av, og alle vrangforestillinger om at det ikke fantes bevis er kjedelig for rettstaten Norge. Trist, ja – endog tragisk for de etterlatte.

        • Øystein Os Simonsen

          Hei Sylla. Når det gjender hårstråene så har du vært inne på dette i en annen tråd, og jeg klipper derfor inn det jeg svarte den gangen: Hvis det hadde blitt funnet hårstrå på Rigmor som liknet på Torgersens hadde disse selvsagt blitt lagt frem som bevis i retten. Det ville i så fall ha vært et minst like godt bevis som barnål- og avføringsbeviset, hårrøtter eller ikke hårrøtter. Les om Torgersens påståtte DNA-nekt her:

          http://torgersensaken.no/saken-mot-torgersen/er-det-sant-at-torgersen-nekter-a-avgi-dna-prove/

          Og når det gjelder Tore Solheims avanserte bruk av statistikk og «teoretisk frekvens», så har forsker Jon Ingulf Medbø kommentert dette i Dagsavisen. (Medbø er statistiker, i motsetning til Solheim.)

          http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/alle_meninger/cat1003/subcat1018/thread302298/#post_302298

          • Sylla

            Forsker Jon Ingulf Medbø er muligens statistiker, men han argumenterer med synsing rundt bevis og de juridiske implikasjonene han mener følger. Sånn sett skiller han seg lite fra andre tilhengere av å frigi Torgersen.

            Tore Solheim har i motsetning til Medbø vært sakkyndig rettsodonotolog i uttallige saker, deriblant denne, og han illustrerte med bilder og statistikk på «teoretisk frekvens» hvorfor tannbittbeviset understøtter dommen. Totalt utgjør det et sterkt indisium for skyld, og ropet på obskur forskning endrer på ingen måte budskapet fra allmøte i juni 2014. Påstanden Medbø tar fra en artikkel der en amerikansk ekspert fraråder bruk av bittmerkebevis i straffesaker fordi det er dårlig samsvar mellom bittmerke og tanngarde går på tvers av hva Torgersens egen tannlege sakkyndig påviste i private tester på bryst.

            Vi kan mene mye om et bittmerkebevis fra 1958, hårstrå samlet i bevisposer og først loggført i 1999, eller den dømtes morderens finfølelse illustrert gjennom poesi. Det uverdige i saken er for lengst blitt prosessen alene. Derfor er det nødvendig at to jurister bruker store deler av sine innlegg på å forsvare æren til utskjelte og mistenkeliggjorte menn og kvinner for lengst døde.

        • Leif Martin Freyer

          Tannbeviset dokumenterer at Torgersen ikke kan ha vært drapsmannen. Tore Solheim er alene i forskerverdenen om å mene det han mener, de vitenskaplige metodene hans har vært sterkt kritisert fra flere hold, og hevdes å ikke holde mål. Rene common sense-betraktninger er alene nok til å utelukke Torgersen som drapsmann basert på tannbeviset, noe for øvrig et samlet ekspertisekorps på feltet også er enige om. Torgersen hadde regelmessige tenner, mens drapsmannen hadde minst to markante avvik fra dette. Sistnevnte manglet minst en tann både i overkjeven og i underkjeven.

          At Torgersen ikke har vært villig til avgi DNA-prøve, er slett ikke overraskende: det er, for de som har satt seg inn i saken, gjennomdokumentert en hel serie eksempler på straffbar manipuleing av bevis, og hele saken fremstår i dag som et komplott. Redselen for ytterligere manipulasjon er således berettiget. Man trenger forresten ikke Torgersen eller hans støttespilleres mellomkomst for å komme til bunns i saken, all den stund drapsofferets bryst fortsatt ligger på sprit på Odontologisk fakultet. Drapmannens DNA ligger der og venter på at noen som er interessert nok i å finne svaret, fisker det frem.

          For øvrig kan vi jo nok en gang repetere sakens mest sentrale punkter: UTELUKKELSESBEVIS 2 – To uavhengige vitner, Norheim og Klausen, var 2 kvinner som ikke kjente Torgersen, og som jobbet i samme skobutikk som Gerd, som Torgersen hadde vært sammen med drapskvelden, og som ga ham vanntett alibi. Disse kunne bekrefte at Torgersen snakket sant, og at Gerd hadde fortalt dem den samme historien. Statadvokat Dorenfeldt sørget for at disse vitnene aldri ble ført, og at forsvarer Knut Blom aldri ble kjent med dem. Dette var bare ên av flere grove straffbare handlinger fra statsadvokat Dorenfeldt. I stedet førte han som vitne en narkoman psykopat og notorisk løgner under hovedforhandling. Etter gjeldende Høyesterettspraksis er det ikke lovlig å føre slike kandidater som vitner, se Rt 1998.1945.

          UTELUKKELSESBEVIS 3 – Sakens kjernevitne Esther Olsson, observerte Rigmors forfølger på nært hold ved kiosken sin i Dronningens gate, der Rigmor kjøpte epler. Hun beskrev en mann vesentlig eldre enn Torgersen, som ikke snakket Oslo-dialekt. Senere vitneobservasjoner tydet også på at forfølgeren var merkbart høyere enn Torgersen.

          UTELUKKELSESBEVIS 4 – slambeviset mv. Det var ikke fnugg av slam eller den type skittpartikler som fantes i overstadige mengder i drapskjelleren, på Torgersens klær eller sko. Heller ikke på sykkelpedalene hans. Det er absolutt utenkelig at han ikke hadde fått noe av dette på seg hvis han var drapsmannen. Det var heller ikke spor av ferskt blod, og det måtte han ha fått på seg hvis han var morderen. Drapsofferet var oversprøytet med blod på brystet.
          En liten deviasjon vedrørende det latterlige ”avføringsbeviset”: vi vet at det som er sagt ovenfor om slambeviset mv, uten videre utelukker at ”avføringsbeviset” har noen som helst bevisverdi. (1) Dels fordi man den gang ikke hadde metoder som kunne avgjøre karakteren, alderen eller kilden til hvor avføringen kom fra, (2) dels fordi det i ettertid er dokumentert at avføringsbeviset en rekke ganger er blitt manipulert, og (3) dels at det rent substansielt inneholdt materie som den gang var så vanlig og av så standardisert karakter at det like gjerne kunne stamme fra dyr dom fra mennesker.

          UTELUKKELSESBEVIS 5 – tekstilbeviset. Drapsofferet hadde tekstilpartikler under neglene som ikke stammet fra Torgersens klær. Det var nærkontakt mellom offer og gjerningsmann, utvilsomt, jf bittet. Det var heller ikke noe som helst samsvar mellom partiklene på Torgersens klær, og den sammensetning av substanser som befant seg i kjelleren.

          Et annet meget viktig bevismoment, er også verd å nevne: vi vet at Rigmor forlot bussholdeplassen på Østbanen eksakt kl 2240. Vi vet også at Torgersen var ved Grand Kafe eksakt kl 2240 – mer enn tre ganger så langt unna Esther Olsson-kiosken i Dronningens gate, som der Rigmor var da hun begynte å gå hjemover. Skal han rekke å påtreffe Rigmor må han løpe som en gal – og da ville noen ha lagt merke til en slik manisk løping. Det har ingen gjort. Alternativt kan man lansere teorien om at hun gikk og soset og kikket i butikkvinduer, og så traff på Torgersen. Jeg håper alle individer som ynder å kalle seg oppegående, er enige om at dette scenariet er så lite sannsynlig at man uten videre kan se bort fra det.

  • Leif Martin Freyer

    Sludder. Det finnes 5 vanntette bevis som utelukker at Torgersen kan ha vært drapsmannen. Videre, finnes det ingen bevis som knytter ham til drapet. Det jeg funderer mest på, er hvordan mennesker jeg trodde var oppegående i fullt alvor kan hevde at ”Puma og Adidas er samme konsern, og varemerkene er prikk like”. Goddagmann økseskaft!

  • torwaldnyqist

    La meg bare tilføye at Fredrik Fasting Torgersen flere ganger før sin død presiserte : Jeg ber folk glemme hele Torgersen saken ! Resten bør være selv forklarende .