Barnålbeviset

Fem grannåler ble funnet i dressen som Torgersen hadde på seg drapskvelden. Det var også et gammelt juletre og mange små grannåler i kjelleren der liket ble funnet. Grannålene i kjelleren kom åpenbart fra juletreet, som drapsmannen hadde benyttet til bålet rundt liket. Kom også grannålene i dressen til Torgersen fra kjelleren? Uten tvil, mente de sakkyndige den gangen. I dag vet vi bedre.

For juryen under rettsaken i 1958 må barnålbeviset ha føyd seg inn i rekken av svært sterke tekniske bevis mot Torgersen. Ikke minst på grunn av uttalelsene til de to sakkyndige, professorene Henrik Printz og Elias Mork. Deres vitneprov ble gjengitt i avisreferatene fra rettsaken:

Professoren [Printz] hevdet at nålene utvilsomt var av samme type som nålene på juletreet. De har en ytterst eiendommelig og sjelden form, usedvanlig korte, fra 5 til 8 mm, vanlig lengde på nålene av norsk gran er 12 til 15 mm. Dessuten var de spissere og mer ovale enn vanlige grannåler. Professoren hadde aldri sett maken, og hadde til og med vært inne på tanken at juletreet kunne skrive seg fra Kaukasien. (Aftenposten morgen 10. juni 1958)

Elias Mork, som er professor ved Landbrukshøyskolen og leder av Det Norske Skogforsøksvesen, uttaler at han aldri tidligere har sett slike nåler, til tross for at han gjennom syv år har drevet systematisk forskning over hele landet med henblikk på å katalogisere avvikelser i form og lengde på barnåler. (Morgenbladet 10. juni 1958)

Begge professorene regnet det som overveiende sannsynlig at barnålene i kjelleren og barnålene som ble funnet på Torgersen stammet fra samme tre. Professor Pritz lanserte til og med den teori at barnålenes spesielle form kanskje kunne skyldes en mutasjon (Morgenposten 10. juni 1958). Uttalelsene gjorde det mulig for Statsadvokat Dorenfeldt å si følgende  sin sluttprosedyre:

Vi kommer nå til barnålene, og de gjør oss enda sikrere. Vi har fått uttalelser fra internasjonale eksperter, og barnålene er et avgjørende naturvitenskapelig bevis. Ikke en av de fem barnålene var av en annen type enn de som fantes på juletreet i kjelleren. Den muligheten som foreligger for at nålene ikke stammer fra Skippergata, kanskje en av en milliard, må settes ut av betraktning, sa statsadvokaten. (Vårt Land 14. juni 1958)

Grannålene i dag

De fem grannålene fra dressen er gått tapt, men noen av kjellernålene er bevart. I dag vet vi at det ikke er noe spesielt ved nålene; de stammet fra vanlig norsk gran og var helt alminnelige korte grannåler. De var avflatete og tilspissete, slik korte grannåler er, i motsetning til lange grannåler, som er butte, og tilnærmet firkantede i tversnittet.

Det er ikke omstridt at kjellernålene var helt alminnelige. Hvis de liknet på dressnålene, var det heller ikke noe ved dressnålene som skilte seg ut fra andre grannåler. Det eneste som forsøksvis kan sannsynliggjøre at barnålene i dressen stammet fra juletreet i kjelleren, er at både dressnålene og kjellernålene var relativt korte.

Korte grannåler finnes overalt der veksten av grenene er hemmet av dårlig lys. Det gjelder særlig i bakkehøyde, og det er derfor ikke urimelig at det er nettopp slike nåler man vil få på klærne etter en tur i skogen. Forsker Jon Ingulf Medbø og ingeniør Ole M. Synnes har i tillegg gjort riveprøver for å finne ut hvilken type barnåler det er lettest å få med seg når man ferdes i skog med grantrær:

Disse kraftmålingene har vist at mens noen nåler sitter fast på kvisten, er andre lette å rive av. Målingene har videre vist at det i første rekke er korte nåler som sitter laust på kvisten, mens lengre nåler er vanskeligere å rive av. Det vil altså si at om en kommer borti et tre med både korte og lengre nåler, er det i første rekke de korte nålene som blir revet at. Det er derfor ikke opplagt at en bør få på seg også lengre nåler når en kommer borti trær. (Fra Grannålsbeviset i Torgersensaka, av forsker Jon Ingulf Medbø og ingeniør Ole M. Synnes)

Torgersens dress

Torgersen hadde kjøpt dressen han brukte drapsnatten av fangen Eilif Støleggen, som har uttalt at han hadde hatt på dressen da han var på flukt fra politiet i Sverige og overnattet i en barhytte i skogen. Dette gir i så fall en rimelig forklaring på hvordan barnålene havnet i dressen.

Torgersens dress var under alle omstendigheter meget skitten da den ble beslaglagt. Men sett bort ifra de fem barnålene, er det ingenting av det rikholdige materialet som ble funnet på dressen som stammer fra kjelleren.

Bukseoppbrettene og dresslommene var for øvrig særdeles rike på ulike typer rusk, noe som viser at dressen ikke hadde vært rengjort på lang tid. I kjelleren hvor avdøde ble funnet var det ca 30 ulike typer rusk (agner og strå av havre, treullfragmenter, metallpartikler o.a), men rusk av samme type som i dressen ble ikke funnet – med unntak av grannåler og granvedpartikler. Granvedpartiklene kan ikke henføres til kjelleren. Av alle typer rusk som var i kjelleren, var det etter politiets teori altså utelukkende fem grannåler som hadde funnet veien inn i Torgersens dress. Grannålene lå, bemerkelsesverdig nok, tre forskjellige steder; en av nålene til og med i dressjakkens innerlomme.» (fra Sakkyndig uttalelse av professor dr. philos. Rune Halvorsen Økland)

Det ble forøvrig heller ikke funnet blodspor på dressen som Torgersen angivelig skulle ha hatt på seg mens han drepte Rigmor Johnsen, og siden mens han bar den sterkt blødende piken over gårdsplassen og ned i kjelleren. Funnene på Torgersens klesdrakt trekker altså mest i retning av at han ikke har begått drapet, og at han ikke har befunnet seg i kjelleren. Fem barnåler som kan stamme fra ethvert norsk grantre endrer ikke dette.