Kritikken hagler mot Gjenopptakelseskommisjonen

Postet av 12. mars 2016 4 Comments

I februar sendte Ekko-redaksjonen en serie programmer om Gjenopptakelseskommisjonen som alene var verdt hele NRK-lisensen.

I løpet av fire sendinger presenteres flere omstridte saker som kommisjonen har avslått å gjenoppta. Både Tommy-saken og Harald Tveiten-saken er oppsiktsvekkende på hver sin måte, en gjenomgang av disse vil falle for lang her men lenker til sendingene og tilhørende nettartikler finner du nederst i denne saken.

Ekko-redaksjonen har også foretatt en undersøkelse der de har spurt flere hundre forsvarsadvokater om deres inntrykk av kommisjonen. Undersøkelsen viser ganske entydig at tilliten til kommisjonen ikke er særlig stor i denne gruppen. Spesielt gjelder dette i saker der det har dukket opp nye bevis etter at dommen falt. Når kommisjonen aksepterer gjenopptakelse er det stort sett i saker der det er avdekket feil lovanvendelse, saksbehandlingsfeil eller der det foreligger en ny vurdering av tiltaltes tilregnelighet.

NRK_undersøkelse
Fra NRKs spørreundersøkelse blant forsvarsadvokater


 

Kommisjonen som ikke skal gjøre det lettere å få gjenopptatt saker (!)

Ekko-redaksjonen har lykkes i å få kommisjonens leder Helen Sæter til å delta i debatten. En av hennes uttalelser til nrk.no fortjener en egen kommentar:

HelenSæter2Det lå ikke i opprettelsen [av Gjenopptakelseskommisjonen] noen oppfatning om at det skulle bli lettere å få gjenopptatt saker. (Kilde)

Det er ingen grunn til å tvile på at Helen Sæter har fakta på sin side her. Absurditeten i uttalelsen ligger imidlertid helt oppe i dagen.

Da ekteparet Sten og Vibeke Ekroth med hjelp fra Tore Sandberg endelig oppnådde å få gjenopptatt Lilandsaken i 1994, var det ikke bare en feilaktig dom som ble avslørt. En temmelig utrivelig selvforsvarsmekanisme i rettsvesenet ble også dratt helt frem i lyset for første gang. Gjenopptakelsesprosessen hadde vart 20 år lengre enn nødvendig, og påtalemyndigheten hadde nesten greid å snyte Per Kristian Liland for oppreisning i det hele tatt gjennom sin iherdige motstand. At vi som jobber med Torgersensaken kjenner oss godt igjen i dette er det sikkert unødvendig å si.

Etter Lilandsaken var det altså klart at rettsvesenet var mer preget av menneskelig stolthet og prestisje enn det man frem til da hadde lagt til grunn. Noe måtte gjøres, og vi fikk først en Lilandkommisjon som ikke plasserte ansvaret noe bestemt sted. Deretter fikk vi en lang politisk prosess med høringssvar fra alle rettsvesenets kriker og kroker. Og etter ti år, forøvrig de samme ti årene da tiden rant ut for Fritz Moen i det som kanskje er norges mest tragiske justismordsak, fikk vi en gjenopptakelseskommisjon med et mandat som var så utvannet at den altså i følge kommisjonens leder ikke har til oppgave å gjøre det lettere å få gjenopptatt saker i det hele tatt.

Det vi trengte var en instans med motivasjon og mandat til å avdekke feilaktige dommer. Et miljø som ville våge å opponere mot det øvrige rettsvesenet når det var nødvendig, og som ville feiret med en tur på byen de gangene de medvirket til å avdekke et alvorlig justismord.

Det vi fikk var en postkontor for påtalemyndigheten, med en leder og en administrasjon hvis viktigste kvalifikasjon er deres evne til å lese tankene til Riksadvokat Tor-Aksel Busch. En kommisjon som behandler sine saker mest mulig i tråd med tidligere rettspraksis. Altså den rettspraksisen som ga oss Lilandsaken, Fritz Moensaken og Torgersensaken i utgangspunktet. Takk for ikkeno!

Tommy-saken i Juristkontakt

Også bladet Juristkontakt har viet diskusjonen rundt Gjenopptakelseskommisjonen mye spalteplass over lang tid. I novemberutgaven står de erfarne privatetterforskerne Tore Per Bakken og John Chr. Grøttum fram med sine erfaringer i arbeidet for å få gjenopptatt Tommy-saken. De sier blant annet:

Vårt inntrykk er at det er helt lukkede dører når man som privatetterforsker legger frem en begjæring om gjenopptakelse for kommisjonen. Det er ikke mulig å nå fram uansett hva slags bevis man finner og presenterer.

Bakken og Grøttum har tilsammen 30 års erfaring som Kripos-etterforskere og er å regne blant landets mest erfarne eksperter innen taktisk og teknisk etterforskning.

Juristkontakt


 

Ekkos sendinger om Gjenopptakelseskommisjonen:

NRK har også publisert en rekke saker om de samme temaene på sine nettsider:

Advokat Morten Furuholmen, advokat Thomas Klevenberg, privatetterforsker Tore Sandberg og advokat Marius Dietrichson er blant de som her uttaler seg kritisk om kommisjonens arbeid.

  • Lars Andersson

    Det er tragisk å konstatere at vi ikke har en rettsstat. Det viser Gjenoppgakelsekommisjonen til fulle. Det som er skremmende er at hele rettsapparatet synes å godta justismord basert på mangelfulle bevis eller regelrett manupilering av domstol og juryer. Tilbake står en gruppe ildsjeler som kjemper mot overmakten, som synes att feilaktige dommer og feil av påtalemyndigheten og domstoler skal skjules til enhver pris. Hva står vi da tilbake med? Ganske enkelt rettsløse tilstander for de som er og blir rammet. Dette kan vi ikke være bekjent med.

    • Sylla

      Privatetterforskerne Tore Per Bakken og John Chr. Grøttum i Tommysaken er ikke ildsjeler, men profesjonelle privatetterforskere som har blitt betalt av hans mor uten at det de har gjort er nok for å gjøre om saken. Mulig de fortsatt stiller opp for Tommy, men du kan være sikker på at de fører timer og viss ingen betaler i dag, så får GK regningen dersom de skulle akseptere saken senere… for andre gang?

      Enkelte «ildsjeler» (privatetterforskere og advokater) inngår dessuten profittavtaler som gir dem andeler i eventuelle erstatningsbeløp. Dette er en industri, der skattebetalere betaler for for å vurdere gamle dommer, og det har svært lite med rettsikkerhet å gjøre.

      Rettsikkerhet er uskyld-presumtivet, fri rettshjelp til de som trenger det, slik at også fattige får gode forsvarere og retten til å anke hvis en rett dømmer deg skyldig.

  • Sylla

    Jeg synes det er grei sak at leder Helen Sæter sier at GK ikke er til for å gjøre det lettere å gjenåpne saken, for prinsippet må være bevisføring, og etter siste ankefrist må det være slik at kun nye bevis kan omgjøre en dom.

    GK er et etterforskningsorgan, det burde hete det, for hva de gjør er å betale for å se på bevisene på nytt, samt og vurdere andre bevis, nye bevis og ser om de er av slik art at de setter dommen i nytt lys.

    Altså GK gir lønn til forsvarsadvokater, privatetterforskere og egne medlemmer. Kritikere av GK har rett i at dette er et organ som aldri vil være fylt med systemkritikere, og det bidrar til at vedtak om gjenåpning vil være uvanlig i og med at de fleste rettsaker følger boka og gjør det de skal, og det vil simpelthen ikke være grunnlag for gjenåpning. Slik som situasjonen var i Torgersensaken.

    Personlig mener jeg GK var et gigantisk feilgrep, nok et eksempel på inkompetent eller korrupt styring av justisvesenet i Norge. Høringene i forkant var tydelig skeptisk til denne ordningen, og flertallet pekte heller på den danske klageretten. Like fullt valgte en liberalt forvirra justisminister i 2004, godt hjulpet av konspiratoriske FrPere og trumfe igjennom forslaget til professor Ulf Stridbeck om et uavhengig forvaltningsorgan. Deretter evaluerte et utvalg ledet av den samme Stridbeck hele ordningen 8 år senere, slik som departementet vanligvis gjør når de vil slippe kritiske blikk. De setter opp et utvalg for å sikre at ingenting skjer, og lar en tydelig inhabil gruppe advokater skrive innstillingen.

    Snipp snapp snute, dermed fikk Norge GK. Resultatet er dyrt, for etter 2004 har GK gått fra fire årsverk til 12, og vi har fått tre ganger flere klager på justismord uten at det faktisk er flere store justismord (saker gjenåpnet). Liland fikk sin gjenåpning 10 år før kommisjonen. Aktører som Ekroth og Sandberg får kanskje betalt i det nye systemet, men det gjør også Geir Selvik Malthe-Sørenssen.

    Problemet med GK er ikke at de nekter å gjenåpne enkelte saker, men at de betaler for å holde i live et system som tramper på de etterlatte og stimulerer til svindel og korrupsjon. GK åpner for uetiske fisketurer i jakten på pengeerstatninger.

  • Dette er vrangvilje fra myndighetene for å unngå at deres feil skal bli avdekket og rettet opp. En skam at man ikke kan være mer åpen.