Les “…aldri mer slippes løs…” gratis på nettet

Boken til advokat Moss sier svært lite om bevsningen som er mulig hvis Torgersen aksepterer å avgi DNA. Han nøyer seg med å si at påtalemyndighetene er selv ansvarlig for å skaffe nye bevis. Taktikken fungerte ikke, for folk lurer; hvorfor vil ikke Torgersen gi fra seg eget DNA? Før advokaten ble hektet av saken forsøkte han forklare det uforklarlige svaret i et brev til kommisjonen, uten at det hjalp. Boken er tykk, og i dette sier den fint lite.

Spekulasjoner rundt annen drapsmann holder den seg imidlertid ikke seg for god til å gjøre. Tvert imot. Her lanserer han den tredje alternative drapsmannen fra støttegruppen, og det er ettersigende mannen som fant liket, mannen i den første leilighet som ville gått med i brannen hvis moren ikke hadde våknet og brannen ble slukket. Angivelig bevis, det dårlige arbeidet gjort med å tenne på brannen. Hele boken burde dømmes til injurier, slik neste drapsteori fra støttegruppen faktisk ble når professor Eskeland tapte injuriedom og måtte betale 250.000 kroner til offerets bror. Advokat Moss og Camilla Juell Eide har i det minste vett nok til å injuriere en død mann.

Om dette er bedre lesestoff enn VG journalist Grundts bok om “Torgersensaken” fra 1972 får andre avgjøre, men boken belyser ingenting nytt. Dette er bare mer av det samme fra støttegruppen. Skammens litteratur.

Scabo: At boken angivelig ikke belyser “noe nytt” er igrunnen ikke så rart i.o.m at boken er 12 år gammel. Antar at du jobber innen påtalevesenet og derfor har litt tungt for det både når det gjelder bevisvurdering og stort sett alt annet.

Jeg kan virkelig anbefale “…aldri mer slippes løs…” Boken er en fin innføring i saken, selv om jeg og gjerne skulle sett at boken ikke viet plass til å peke ut en alternativ gjerningsmann. Når forfatterne gjør det, så mistenker jeg at det har med to ting å gjøre: 1. Det skaper blest rundt boka. 2. Flere norske justismord har blitt gjenåpnet som følge av at man har funnet den rette gjerningspersonen.
Dette siste punktet er svært viktig, og det er et uttrykk for et rettssikkerhetsproblem. Mange glemmer at f.eks Fritz Moen IKKE fikk gjenåpnet den ene av de to drapene han uriktig ble dømt for. Først da en annen mann tilstod drapet på dødsleiet ble Moen renvasket. Da var han død. Dette faktum at flere justismordofre ikke har blitt renvasket før de har kunnet peke ut en annen gjerningsmann er så alvorlig at noen burde forske på det. (Noen som vil plukke opp hansken?)
“Scabo”s meninger om DNA-prøver og injuriedom innhar alle elementene av overfladiskhet og halvsannheter, som så ofte preger slike internett-debatter, at jeg ikke kan gjøre annet enn å vise til f.eks Eskelands “Bevise i Torgersensaken” som man finner på denne siden.
Til slutt: Grundt Spangs bok “Torgersensaken” føyer seg inn i rekken av bøker som samme forfatter har skrevet om Liland- og Treholt-saken. Felles for Spangs bøker er at han støtter påtalemyndigheten på HVERT ENESTE PUNKT, samt at flere av sakene er svært omstridte. Lilandsaken var med sikkerhet et justismord. Torgersen- og Treholt-saken er saker som det har blitt stilt spørsmålstegn ved i snart en mannsalder. Så når man snakker om “Skammens litteratur” ville jeg vært forsiktig med å rosemale Grundt Spang i samme setning…

Det ville ikke spille noen rolle om Torgersen avga DNA-prøve nå, ettersom det ikke finnes bevart DNA fra åstedet som kan sammenliknes med Torgersens. Vi har laget en egen side som gjør rede for bakgrunnen for historien om at Torgersen skal ha nektet å avgi DNA:

http://torgersensaken.no/saken-mot-torgersen/er-det-sant-at-torgersen-nekter-a-avgi-dna-prøve/