Et festskrift til besvær
Da vi bestemte oss for å gjøre noe for å hedre Fredrik Fasting Torgersen på hans 80-års dag, visste vi at enkelte kom til å rynke på nesen. I kronikken “Om å feire voldtekt og drap” i Klassekampen 2. juli bruker Ivar Tronsmo ord som “nedrig” og “motbydelig” om festskriftet som lages til denne anledningen, og på sin egen facebookside går Tronsmo enda lenger og kaller Torgersen et “monster”.
Tronsmo lanserte sin egen (konspirasjons)teori om Torgersensaken på facebook. Faksimile av hans innlegg i Klassekampen her.
For de etterlatte etter offeret i Skippergatadrapet har det utvilsomt vært en stor belastning at det aldri har blitt ro rundt saken, og på en måte er det fint gjort av Tronsmo at han gjør seg til deres talsmann. Tronsmo burde imidlertid åpne døra litt på gløtt for at det ikke bare er offeret og hennes familie som har fått lide urettmessig som et resultat av drapet på Rigmor Johnsen.
Blant Tronsmos mange anførsler er det kun to som er direkte relevante i forhold til Skippergatadrapet. Disse fortjener hver sin kommentar:
“Bevisene er overveldende” påstår Tronsmo uten å spesifisere nærmere. Det er ikke mulig å forstå hva han sikter til. De tekniske bevisene i saken er knust. Et stort antall fremstående forskere og vitenskapsmenn har engasjert seg sterkt i saken fordi de ikke liker å se slik misbruk av sine respektive fagområder. En rekke bevis som taler for Torgersens uskyld ble sett bort ifra under rettssaken på grunn av den tilsynelatende styrken i de tekniske bevisene.
“Ingen annen forbryter i Norgeshistorien har fått prøvd saken sin så mange ganger som Torgersen” skriver Tronsmo. Det riktige er at Torgersen har fått prøvd saken sin én gang – i 1958. At rettsvesenet senere et rekordartet antall ganger har avslått å prøve saken en gang til endrer ikke dette.
Tronsmo bruker resten av artikkelen på ting som ikke kan sies å ha noe særlig med saken å gjøre. I årenes løp har det flere ganger gått en kule varmt i arbeidet for gjenopptakelse. Tronsmos presisjonsnivå i beskrivelsen av våre feilsteg er ikke veldig høyt, og det er fristende å gå igjennom hans påstander og vise at de ofte er villedende og i noen tilfeller helt feilaktige. Men når alt kommer til alt blir dette bare støy.
Det er trist at de etterlatte etter Rigmor oppfatter vår aktivitet som ubehagelig, men vi kan ikke slutte å arbeide for å få gjenopptatt det vi mener er et åpenbart justismord av den grunn. Tronsmo mener tydeligvis at både Torgersen selv og vi som arbeider for gjenopptakelse må være 100% uplettede før Torgersen kan få et festskrift eller for den saks skyld en ny sjanse i retten. Dette er et urimelig krav.
Les også: Derfor fortjener Fredrik Fasting Torgersen et festskrift.
Hvis Tronsmo hadde forsøkt å legge til side sine personlige følelser ovenfor Torgersen og hans støttespillere, ville han finne ut følgende: Det finnes ikke egentlig noen beviser for at Torgersen er skyldig i Skippergatadrapet. Det er dette som er kjernen i gjenopptakelsesarbeidet, og også festskriftet har dette som utgangspunkt: Vi kan ikke tvinge rettsvesenet til å gi Torgersen den gjenopptakelsen han har krav på, men med festskriftet kan vi synliggjøre den betydelige opposisjonen som eksisterer mot rettsvesenets opptreden i Torgersensaken.
