Torgersensaken i Dagbladet
Dagbladet bringer i dag en bredt anlagt reportasje om Torgersensaken, i tillegg til et intervju med Ståle Eskeland. Det er positivt at avisen interesserer seg for saken, og journalist Astrid Meland skal ha ros for at hun tar seg tid til å presentere saken i sin fulle bredde. Men dersom hensikten har vært å gi en balansert fremstilling, viser vel overskriften «Avføring, fyrstikker, barnåler og vitner knytter ham til drapet» at dette ikke har vært helt vellykket.
Det er imidlertid grunn til å glede seg over at tannbittbeviset ikke lenger nevnes som et bevis mot Torgersen. At heller ikke avføringsbeviset eller barnålbeviset knytter Torgersen til drapet får vi bare fortsette å terpe på. Å tilbakevise «fyrstikkbeviset» som tydeligvis har tatt tannbittbevisets plass vil sannsynligvis ikke bli like tungt. At fyrstikkesken i Torgersens lomme hadde «skrapespor etter opptenning av det som svarte til antall manglende fyrstikker i esken» er det vel bare å ta til etterretning.
Ett trekk ved både Dagbladets og andre mediers dekning av Torgersensaken er såpass påfallende at det fortjener en egen kommentar:
Innleide eksperter vs. uavhengige sakkyndige
De sakkyndige ekspertene som har vurdert de forskjellige bevisene i Torgersensaken kan deles i to grupper: De som har arbeidet på oppdrag fra påtalemyndighetene, og de som ikke har det. Ekspertene i den første gruppen omtales gjerne som «uavhengige», mens ekspertene i den siste gruppen er «innleide av Torgersenaksjonen» eller noe liknende. Denne gjennomgående retorikken skaper et inntrykk av at sakkyndige som har gjort vurderinger i Torgersens favør er halvkorrupte liksomeksperter som mottar penger for å stille Torgersen i et gunstig lys.
Sannheten er at ingen av de sakkyndige som har vurdert bevisene etter forespørsel fra Torgersen, har bedt om eller fått noen form for vederlag. De har heller ikke fått dekket utgifter de måtte ha hatt. Hvis noen sakkyndige i årenes løp skulle ha tjent penger på Torgersensaken, må det altså være de «uavhengige» som påtalemyndighetene har engasjert.
De sakkyndige som har sett på de tekniske bevisene, har blitt forskrekket over at de sakkyndige i 1957-58 kunne konkludere som de gjorde. I brevet som ti av dem sendte til gjenopptakelseskommisjonen i forbindelse med den første begjæringen om gjenopptakelse, kommer deres motivasjon for å engasjere seg i Torgersensaken klart til uttrykk:
Det er smertefullt å måtte erkjenne at det i vitenskapens navn ble begått elementære og alvorlige feil i Torgersen-saken i 1958. Det er like fullt vår plikt som samfunnsengasjerte fagpersoner å presisere at det er hevet over enhver rasjonell tvil at det var nettopp dette som dessverre skjedde.
Oppdatering: Dagbladet har i ettertid fjernet de seks(!) forekomstene av ordet «innleide» som ble brukt for å karakterisere Torgersens sakkyndige i den opprinnelige artikkelen. Vi takker!