Øyenvitne til justismord?
Under rettssaken i 1958 hevdet to tannteknisk sakkyndige, Ferdinand Strøm og Jens Wærhaug, at ingen andre enn Torgersen kunne ha avsatt bitemerkene i den dreptes bryst. Professor Emeritus Morten Harboe var tilstede i retten og gir i siste utgave av «Lov og Rett» en førstehånds skildring av de sakkyndiges vitnemål.
Strøm, som forklarte seg først, gjorde ikke en spesielt god figur i følge Harboe. Han virket usikker og manglet gode svar på flere av forsvarets spørsmål. Wærhaug rettet opp det dårlige inntrykket dagen etter, og gav sin fulle støtte til Strøms konklusjoner om «identitet» mellom avtrykkene og Torgersens tenner.
I ettertid har det kommet fram at Wærhaug og Strøm opprinnelig hadde ulik oppfatning av hvilke av Torgersens tenner som hadde avsatt de forskjellige merkene i brystet. Etter å ha lest Strøms rapport, endret Wærhaug sitt standpunkt slik at det ble overenstemmelse mellom de to sakkyndige.
Et av de mest brukte argumentene mot gjenopptakelse er kravene til bevisumiddelbarhet og kontradiksjon. Dette betyr enkelt fortalt at man vanskelig kan vurdere om en dom er riktig eller gal uten å selv ha vært tilstede i retten og hørt den fulle diskusjonen av bevisene. Som man kan se er dette et universalargument som kan benyttes til å avvise gjenopptakelse av enhver sak.
Derfor er det verdifullt at en så kompetent observatør som Morten Harboe formidler sine inntrykk fra rettssalen. Harboe slutter seg med dette til det allerede store antallet naturvitenskapelige fagpersoner som avviser eller stiller spørsmålstegn ved de naturvitenskapelige bevisene i Torgersensaken.
—
Les mer:
- Tannbittbeviset
- Torgersensaken kort fortalt
- 54 års kamp for renvaskelse av Rune Halvorsen, Per Holck og Jon Ingulf Medbø
- Rettssystemets iboende treghet – Torgersen og Dreyfus av Gunnar Nerdrum
