Nils Erik Lies gjennomgang av Torgersensaken

Postet av 5. juni 2014 6 Comments

Tidligere førstelagmann Nils Erik Lies gjennomgang av Torgersensaken demonstrerer enda en gang at Torgersen utvilsomt har krav på en ny rettssak, etter at han ble dømt til livstid i fengsel på uholdbare beviser i 1958.

Nils_Erik_Lie

Lie har i en årrekke vært øverste faglige leder i norges største ankedomstol, Borgarting lagmannsrett. Han var domstolleder da Torgersens gjenopptakelsesbegjæring ble behandlet der i 2000, og fant den gangen ingen grunn til å sette spørsmålstegn ved avslaget, som han i parentes bemerket ikke selv var med på å utforme.

Da han som pensjonist  ble oppfordret av professor Ståle Eskeland til å gjennomgå Torgersens sak, nærmet han seg den først uten særlig entusiasme. Imidlertid hadde hans partner, Kirsten Fjellanger, allerede kjennskap til saken, og hun fikk etterhvert også vekket Lies interesse slik at han startet det massive arbeidet med å grave seg ned i sakens dokumenter. Han kom ut i den andre enden «dypt uroet», og mente det var uforståelig at saken ikke var blitt gjenåpnet under Gjenopptakelseskommisjonens behandlinger.

Han har siden fortsatt å arbeide med saken, og du kan lese hans oppdaterte rapport her. Det må være lov til å håpe at Lies gjennomgang vil være den berømmelige dråpen som endelig kan få begeret til å renne over i Torgersensaken.

Fredag 6. juni stiller Lie på et åpent debattmøte om Torgersensaken i regi av Universitetet i Oslo. I panelet sitter også Torgersens advokat Jan Tennøe, forfatteren av boken «Torgersensaken – juks satt i system». Motparten er representert ved Sorenskriver Stein Husby, Høyesterettsadvokat Arne Meltvedt og Professor Tore Solheim, og debatten ledes av Professor Alf Petter Høgberg. Det er svært gledelig at det avholdes en slik debatt, og vi oppfordrer alle som kan til å møte opp.

Lies gjennomgang av saken har fått mye omtale i pressen, blant annet har VG tatt tak i Lies analyse av vitneobservasjonene av Torgersen drapskvelden. Denne viser at Torgersen ikke kan ha rukket å begå drapet, og at politiet gikk feil rute da de rekonstruerte Torgersens bevegelser.

Aller mest gledelig er det kanskje at Dagsavisen, som første avis, går ut med uforbeholden støtte til gjenopptakelse. De skriver på lederplass:

Reaksjonen må komme innenfra. Fra riksadvokaten selv. Busch må skjære gjennom prestisjen og erkjenne at alle de veldokumenterte tilbakevisningene av sakens fakta er en for stor belastning for påtalemyndigheten. Med så sterk tvil om dommens rettferdighet, må riksadvokaten pålegge statsadvokaten i Oslo å gjenåpne saken av hensyn til eget omdømme og verdighet.

Riksadvokat Busch er den eneste som i dag har en realistisk anledning til å avslutte saken på en verdig måte. Det interessante er at han selv aldri har røpet noen faktisk kjennskap til eller mening om saken. Han har ofte blitt spurt, men han har alltid henvist til sin ansvarlige statsadvokat, som han sier han har full tillit til. Det er ikke gjort i en håndvending å sette seg inn i denne saken, så kanskje kan det tenkes at vår riksadvokat ikke enda har hatt anledning til å skaffe seg full oversikt. Vi håper han får tid til å lese Lies notat. For, som Arild Rønsen sa det i Klassekampen tidligere i år:

Fredrik Fasting Torgersen fyller 80 i år. Tor-Aksel Busch har fortsatt muligheten til å skrive seg inn i en slags forsinka helterolle, men det begynner altså å haste.

 

  • Sylla

    Torgersen og hans venneforening har antydet og rett ut implisert et antall drapsmenn. Var du fyllikk og utslått, en taper på livets skyggeside og døde i Oslo på 70-tallet tok det ikke lang tid før du var Rigmors drapsmann.

    Boken «… aldri mer slippes løs» (1999) injurierte naboen til Rigmor, mannen som åpnet for brannmennene og var den første som ville omkommet hvis branntilløpet tok fart. Beviset: Dårlig håndverk fordi pallene ikke tok ordentlig fyr. Anklagen heftet ikke ved mannen som var død og ute av stand til å forsvare seg mot den nedrige boken. Det kunne imidlertid broren til Rigmor som jusprofessor Ståle Eskeland impliserte omtrent på samme tid. Visstnok var han sykelig, og femti år etter rovmordet på søsteren skulle han ha sluppet belastningen å gå i retten. Hvor er verdigheten i det?

    Tor-Aksel Busch er helt hver dag han holder hode kaldt og vurderer bevisene i en helhet, framfor å gjøre som venneforeningen bryte alt ned til små indisier de skulle ønske var fotballmål. Professor Ståle Eskeland ble dømt å betale kr 250.000 til Rigmors bror, han betalte og det er trolig det mest anstendige han har gjort i denne saken.

  • K Bergheim

    Som Sylla påpeker, det mangler ikke på alternative drapsmenn i denne saken. Alle som en er sømfart, sjekket ut, flere ble det allerede første døgnet etter drapet, og den eneste som nektet å avgi tannbiitt-prøver, inntil 5 måneder etter drapet, var herr Torgersen. Hvorfor??? Angivelig fordi Ferdinand Strøm skal ha vært overivrig etter å få Torgersen til å gape opp. Hvem var nå denne Strøm? En fremadstormende tannlegestundent som så sitt snitt til å endelig gjøre et ordenlig scoop? Eller…
    http://nbl.snl.no/Ferdinand_Str%C3%B8m (for spesielt interesserte).

    Det, mildt sagt, underlige er at i akkurat denne saken, så skal Ferdinand Strøm være en liten brikke (amatørmessig sådan) i et stort konspiratorisk spill (inneholdende statsadvokat, politi, øvrige rettssakyndige, jury, perifere øyenvitner, øyenvitner fra nabolaget) OG alt dette målt opp mot Torgersens serie av fantastiske historier – så får deler av dagens intelligensia det til at Torgersen er utsatt for et justismord!

    Ja, justismordets mulighet finnes. Og den skal ikke tas lett på. Derfor har jeg gått denne saken i sømmene. Ned til barnesykkels (og barnepsykologis) detalj. Om ikke justismordet akkurat blinker mot meg: MORDET er et faktum. Offeret var Rigmor. Hun var 16 år. Hun hadde livet foran seg. Det finnes ingen hjemmeside for henne. Men det finnes de som kjente henne og var glad i henne. Og som gjerne skulle feiret både 70 og 80-årsdagen hennes. Uten pomp og prakt og festskrift.

    Forfatterforeningen vil trolig støtte meg i følgende: Lesing med påfølgende refleksjon styrker sinnet og bidrar til sunnhet!
    Om ikke foreningens medlemmer støtter min konklusjon i denne saken, så vil jeg i allefall sterkt oppfordre til å etterfølge dette motto! Lesing er en sunn aktivitet. Og la meg tilføye: Torgersen er begavet som lyriker. Han burde skrive mer. Venneforeningen mindre.

    • Leif Martin Freyer

      Vel. Når rettsstaten presterer et så ufattelig elendig nivå, bryr vi oss mest om den åpenbart uskyldige mannen som har fått sitt liv ødelagt av pillråtne aktører i rettens regi. Det er ennå mer synd på Rigmor, som bare fikk 16 år i denne jammerdal, og en grusom avslutning på sitt korte liv. Det er alle enige om. Men det får vi ikke gjort noe med. I perioden 1997-2014 var det tilstrekkelig kunnskap om alle feilene i saken til at Torgersen kunne rukket å få en viss oppreisning før han døde. Det er bl.a. dêt dette handler om.

    • Leif Martin Freyer

      Overhodet ikke sjekket ut, nei. Politiarbeidet i Torgersensaken var av en så herostratisk slett kvalitet at det formelig dirrer i hver kroppsfiber. Drapsmannen slapp altså unna, til tross for at han opptrådte meget risikabelt nedi drapskjelleren der.

      • K Bergheim

        Det finnes ingen drapskjeller i denne saken. Den eneste kjeller det er snakk om er skjulestedet for et drapsoffer. Slike detaljer som er viktige, for alle som er interesserte i rettssikkerhet.

        • Leif Martin Freyer

          Javel, drapsskjulestedkjeller, da. Nøyaktig hvor og når drapet fant sted, kan naturligvis ha betydning for om en person har alibi eller ikke, men akkurat dêt momentet har ingen betydning for denne sakens alibispørsmål. Det er ikke slik her at vi har en mistenkt hvis drapet skjedde i trappeoppgangen, mens samme mann er utenfor mistanke hvis vi kan konstatere at drapet skjedde i kjelleren.