Disse støtter gjenopptakelse

Bak betegnelsen «Torgersens støttespillere» skjuler det seg et stort antall mennesker som på forskjellige måter har støttet Torgersen i hans kamp for en ny rettssak. Disse kommer fra alle deler av samfunnet og fra hele det politiske spekteret, og en stor andel av dem er høyt respekterte fagpersoner.

Vi har forsøkt å summere opp den støtten Torgersen har fått gjennom de snart seks tiårene han har kjempet for gjenopptakelse.

Den første tvilen

Mistanken om at Torgersen var utsatt for et justismord oppsto allerede i 1958 blant flere av de som overvar rettssaken. En gruppe studenter fortsatte å etterforske saken i årene etterpå, og i 1967 overleverte de en petisjon til justisministeren om å benåde Torgersen og å gjennomgå saken på nytt. Blant disse var Jacob Værnes og brødrene Kjell Sylow og Svein Rønning, og de fikk støtte av blant andre stortingsrepresentant Arne Kielland (AP).

Blant tilhørerne under den opprinnelige rettssaken var også Anders Bratholm og Morten Harboe, som senere ble professorer i henholdsvis strafferett og medisin. Begge har i ettertid støttet kravet om gjenopptakelse.

Allerede i 1962 hadde advokat Alf Nordhus satt seg inn saken og mente at grunnlaget for gjenopptakelse var tilstede. Han måtte imidlertid trekke seg fra saken da Torgersen ikke fikk dekket omkostninger til en anke.

Torgersens mor Dagmar Torgersen var Torgersens alibivitne, og visste at sønnen var uskyldig. Hun arbeidet iherdig for å få renvasket sønnen så lenge hun hadde helse til det. Nevøen Frode Fasting Torgersen har også støttet Torgersen på en enestående måte og har vært hans nærmeste allierte gjennom mange år.

Bjørneboe og Torgersenaksjonen

I perioden 1970-72 måtte Torgersen sone over to år i fullstendig isolasjon. Behandlingen førte blant annet til en streik blant de innsatte på Ullersmo, og til at mange fattet interesse for saken hans.

Blant disse var Helge Reistad, Peder Furubotn, Erna Nystein, Sverre Wold og Jens Bjørneboe, som utgjorde den første «Torgersengruppen». Bjørneboe skrev teaterstykket «Tilfellet Torgersen», som ble fremført og debattert på Club 7 og andre steder av Reistads teatergruppe Musidra.

Det ble samlet inn 5000 underskrifter til støtte for gjenåpning av saken, og navnene ble publisert i helsides annonser i avisene. «Ingen straffesak har vel engasjert offentligheten så sterkt som Torgersensaken» skrev Aftenposen 1. september 1973.

Torgersens første gjenopptakelsesbegjæring, som ble avslått i 1973, ble utarbeidet av advokat Tor Erling Staff. Andre advokater som har ytt juridisk bistand til Torgersen er Tor Gunvaldsen, Sven Getz, Einar Holm Charlsen og Magne Jetne.

I 1992 lagde mediestudentene Camilla Juell Eide, Håvard Mossige og Hasse Farmen en dokumentarfilm om Torgersen, som på dette tidspunktet hadde forsvunnet fra mediebildet. Juell Eide skrev senere boken «…aldri mer slippes løs…» sammen med Erling Moss, som var Torgersens advokat under gjenopptakelsesforsøkene i 1997 og 2006.

Forfatterforeningen, der Torgersen er medlem, har støttet kampen for gjenopptakelse gjennom mange år. Blant de forfatterene som har støttet Torgersen i offentligheten er Andre Bjerke, Ebba Haslund, Arne Skouen, Finn Alnæs, Thorvald Steen, Karsten Alnæs, Anne Oterholm, Nils Chr. Geelmuyden, Sam Kjenne, Linn Ullmann, Petter Normann Waage, Sidsel Mørck og Jan Erik Vold.

Vitenskapen uttaler seg

Jusprofessor Ståle Eskeland  publiserte i 2005 den massive avhandlingen «Bevisene i Torgersensaken», og har etter dette vært en drivende kraft i gjenopptakelsesarbeidet.

Da Torgersensaken skulle behandles for første gang av Gjenopptakelseskommisjonen i 2006, skrev 10 anerkjente forskere et brev til kommisjonen. Forskerne var Per Brandtzæg, Trond Eskeland, Per Holck, Morten Laane, Rune Halvorsen Økland, Ragnar Bye, Per Flood, Klaus Høiland, Jon Ingulf Medbø og David Senn. I brevet fremholdt forskerne at de tekniske bevisene i saken ikke kunne tolkes slik at de knyttet Torgersen til drapet.

Da kommisjonens leder avviste brevet med et arrogant «vitenskapen får uttale hva den vil», utløste dette en bred protest i de vitenskapelige miljøene, og 279 forskere innen medisin og vitenskap skrev under på et skarpt protestbrev til justisministeren.

Blant de fagpersoner som har engasjert seg på Torgersens side er tannlege Kjell Johannesen, tannlege Fredrik Neumann og professor i odontologi Arne R. Hagen.

Før den første behandlingen i Gjenopptakelseskommisjonen i 2006 ble det samlet inn ca. 1300 underskrifter til støtte for gjenopptakelse. Umiddelbart etter avslaget  i hadde VG en avstemning på sine nettsider. Nesten 10 000 personer, 81%  av de spurte, svarte ja på spørsmålet «Burde Torgersen fått saken gjenopptatt?».

Blant de mange som har gitt Torgersen støtte i offentligheten på forskjellige måter er juristene Fredrik Heffermehl, Gunnar Nerdrum, Cato Schiøtz og Fritjof Feydt, skuespillerne Wenche Foss og Henny Moan, privatetterforsker Tore Sandberg, Christian Wennerød, arkitekt Størker Svendsen, politiker Åse Grønlien Østmo (SP), journalist Arild Rønsen, professor Nils Christie og overlege Dag Coucheron. Ekteparet Sten og Vibeke Ekroth, kjent for sin utrolige innsats i Liland-saken, har også engasjert seg sterkt i Torgersens sak.

Nettstedet torgersensaken.no ble etablert av sjakkmester Arne Zwaig. I 2005 overtok Felix Gulsrud som redaktør , og siden 2011 er det Øystein Os Simonsen som har hatt ansvaret for både nettsiden og for den tilhørende tilstedeværelsen i sosiale medier.

Støtte fra flere hold

I 2011 gikk formannen i Stortingets justiskomite Per Sandberg (FrP) ut og støttet gjenopptakelse. Også Carl I. Hagen og Morten Ørsal Johansen har støttet Torgersens krav, og den forestillingen som oppstod på 70-tallet om at Torgersensaken først og fremst er venstresidens kamp har dermed blitt ettertrykkelig knust.

Advokat Jan Tennøe skrev i 2013 boken «Torgersensaken – juks satt i system». Han var også Torgersens prosessfullmektig i et søksmål mot gjenopptakelseskommisjonen.

I 2013 var det også premiere på Thomas Byes teatermonolog «0+0=4», der han forteller om hvordan han ble besatt av justismord generelt og Torgersensaken spesielt. Forestillingen går fremdeles for fulle hus og har også blitt sendt i radioteateret.

Samme år fikk Torgersen svært oppmuntrende støtte fra innsiden av rettsvesenet da tidligere førstelagmann i Borgarting Nils Erik Lie gikk ut og sa at han var «dypt uroet» over saken. I 2014 fullførte han en fullstendig analyse av bevisene i saken som konkluderer med at saken forlengst burde ha vært gjenopptatt.

Dagsavisen gikk deretter ut med utvetydig støtte til gjenopptakelse på lederplass i juni 2014. Samtidig ble det kjent at de profilerte advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen, førstnevnte backet av advokatfirmaet Schjødt, påtok seg arbeidet med å utarbeide en ny gjenopptakelsesbegjæring for Torgersen. Begjæringen ble levert inn i juni 2015. Fredrik Fasting Torgersen gikk bort bare én uke etterpå.

På facebooksiden «Torgersensaken må gjenopptas» er det nå over 6000 personer som støtter kravet om gjenopptakelse, et flott håndtrykk tilbake til de 5000 underskriftene som ble samlet inn for over 40 år siden.

Denne oversikten er helt sikkert ufullstendig og mangelfull. Si ifra i kommentarfeltet eller send redaktøren en mail dersom du vet om noe eller noen som burde vært nevnt.