Et overlagt justisdrap
Torgersens prosessfullmektig i søksmålet mot Gjenopptakelseskommisjonen, Jan Tennøe, publiserte tidligere i år en artikkel om saken i bladet Juristkontakt. Artikkelen er skrevet før han påtok seg å føre Torgersens sak mot kommisjonen, og Tennøe er allerede her svært krass i sin vurdering av kommisjonens arbeid.
Det er nå på sin plass å stille det retoriske spørsmål hvorfor kommisjonene ikke i en samlet vurdering går inn på hvilke bevis som kan begrunne Torgersens skyld. Den som setter seg litt inn i saken, vil nok fort finne ut hvorfor. Slike bevis finnes simpelthen ikke. Det er ikke mulig på noen enkel måte å gi en begrunnelse for Torgersens skyld. Dette problem har så kommisjonene løst ved helt å avholde seg fra adekvate betraktninger.
Og da presser et nytt spørsmål seg på. Har kommisjonene avslått gjenopptakelse til tross for at de innser at de ikke er i stand til å begrunne hans skyld, eventuelt til tross for at de selv legger til grunn at det ikke finnes bevis som kan felle Torgersen? Positiv ond tro, var et uttrykk jeg ble kjent med da i sin tid jeg leste formuerett. Uttrykket synes å være anvendelig i flere deler av jussen.
—
Les mer:
