Supplerende innlegg til begjæringen om gjenåpning

Postet av 21. september 2018 1 Comment

37801438701_9fe291b755_k

Foto: Johannes Granseth

Torgersens syvende – og høyst sannsynlig siste – begjæring om gjenåpning ble levert inn for litt over ett år siden. I mellomtiden har Cato Schiøtz skrevet og oversendt kommisjonen en rekke innlegg som supplerer begjæringen:

Begjæringen om gjenopptakelse i kortversjon, der de viktigste poengene oppsummeres.

Det evige spørsmål. Får å kunne vinne frem med en gjenopptakelsesbegjæring må man kunne vise til nye beviser, argumenter eller omstendigheter som ikke har vært med i tidligere behandlinger. Det sier seg selv at den siste begjæringen inneholder poenger som også har vært viktige i tidligere gjenopptakelsesforsøk. Den inneholder imidlertid også mye som er nytt, som oppsummeres i dette innlegget.

Etter at begjæringen ble levert inn i juni i fjor har vist seg at det eksisterer opptak av den muntlige høringen om de tekniske bevisene som ble avholdt i forbindelse med kommisjonens første behandling av Torgersensaken i 2006. Under høringen la sakkyndige fra begge sider frem sine vurderinger av bevisene. I ettertid har vi sett at begge sidene i saken bruker det som ble sagt høringen som grunnlag for sin argumentasjon, og at det er en betydelig forskjell på hvordan partene har tolket det som kom frem. Derfor er det verdifullt at det faktisk er mulig å gå direkte til kilden, og de tre innleggene om de tekniske bevisene er i hovedsak en gjennomgang av det som skjedde under høringen.

Helt siden det første avhøret av Torgersen drapsnatten hevdet han at han hadde tilbragt deler av kvelden sammen med en pike ved navn Gerd, som kunne gi ham alibi for drapet. At denne Gerd aldri ble funnet eller meldte seg selv har fått mange til å anta at det hele har vært oppspinn fra Torgersens side. I den siste begjæringen angripes dette spørsmålet på en ny måte: Hvilke holdepunkter finnes for at Torgersen var sammen med en pike, utover hans egen forklaring? Hvis man kan vise at det er en sannsynlighetsovervekt for at Torgersen faktisk var sammen med en pike, trenger man da egentlig å kjenne denne pikens identitet?

2001-avgjørelsen representerer domstolens siste behandling av Torgersensaken før gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet og overtok behandlingen av slike begjæringer.

Det finnes to forskjellige hjemmelsgrunnlag for å gjenåpne en sak, og innlegget viser at vilkårene for gjenåpning av Torgersensaken er tilstede for begge disse.

  • Sylla

    Hvor ble det av fiksjonen, artiklene som oppsummerte hva som skjedde etter webredaktøren (som ikke var født i 1957) eget hode?

    Kanskje lurere å fokusere på disse sidene med kverulering på kverulering rundt gammelt nytt. Gjenopptakingskommisjonen sier den nye begjæringen er «mye av det samme» og varsler at siden ingenting nytt kommer frem må også denne begjæringen avslås. Den dømte er som sagt død, og ingen har tilstått drapet, og da virker det rimelig. Men neida, to advokater med altfor mye ledig tid resonnerer rundt begrepet og det juridiske mandatet til kommisjonen, der det rent språklig stemmer at «mye av det samme» ikke betyr «nytt».

    Bare fordi noen skriver anker med de samme tematiske emnene i nye setninger, betyr ikke det nye bevis. Alt det betyr er enorm sløseri av ressurser og tid, nok et eksempel på hvorfor Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker var et gigantisk feilgrep.

    Sylvia Johnsen